det skal gudene vite! Ene dagen er jeg deppa og neste dag full av energi og mot. Det kalles visst hormoner har jeg hørt ... Og jeg slutter ikke å forundres over visse personer som ikke fatter hva som gjør at man kanskje blir urolig og engstelig eller ikke. Tror nok helst at det kan dreie seg om at man overfører sin egen uro til andre. Det man selv er engstelig for, ja det tror man at andre også er... Det kan jeg i alle fall si med sikkerhet at SÅNN ER DET IKKE!
10 dager er det igjen til termin nå. Og så får vi se om det blir 10 dager til utover det. Kjenner ikke noe jeg som skulle tilsi at det var "på gang" i nærmeste framtid.
Jeg har sluttet å håpe på at den skal komme tidligere, den kommer senere som jeg trodde fra begynnelsen Jeg har stilt meg inn på det. Ingen idè å prøve å lure seg selv. Blir bare tyngre av det. Er lei til og med av at mannen spør hver dag: Blir det noe i dag da?? Men jeg kan jo ikke bli sur på ham. Det er jo hans barn også, og han venter (nesten) like mye som meg. Han har i alle fall begynt å føle det jeg har gjort hele tida, at vi skulle ha fått flytta først, men sånn kommer det IKKE til å bli. Jo, kanskje, hvis jeg føder i uke 42. Men det håper jeg da virkelig ikke at det skal bli :)
Nå er det kveld, barna skal spise, bade, sove. Så hej då!
onsdag, november 17, 2010
søndag, november 14, 2010
UKE 38!
Nå nærmer det seg med stormskritt... flytten, babyen og jula. Ingen antydning til barn enda, uansett hvor mye jeg "kjenner etter". Det blir vel som med de andre at det bare plutselig begynner. Kynder er ikke noe jeg har vært plaget med, men det er jo en fordel da, ettersom det er igang når jeg begynner å kjenne noe :)
Vi har fått vite at vi kommer til å få huset tidligere enn beregnet og det føles kjempebra! Allerede 9/12 er vi huseiere. Vi kommer nok til å begynne den virkelige innflyttingen den 13-14, men det er i alle fall godt å vite at det er under en måned igjen til det er på tide!
Og babyen kan jo ikke akkurat være LANGT borte....
Jeg og min mann har gjort en ny vri med dette barnet. Vi har vært å kjøpt både jente og gutteklær som vi skal ha med til føden. De som vi ikke får bruk for leverer vi tilbake, det er jo 30 dagers åpent kjøp :) Så selv om det ikke er det viktigste i verden, følte vi at vi ville gjøre det denne gang.
Det er forøvrig veldig kaldt her oppe nå. -19 grader. Men det er så fantastisk vakkert vinterlandskap. Været er ofte bra her store deler av vinteren og stabilt framfor alt, noe jeg trenger fordi jeg er så følsom for trykkforandringer. Jeg var nede i boden på fredag og fant heldigvis to kjeledresser til babyen. En i størrelse 50 og en i størrelse 62. Det er så stor forskjell på barna. Prinsessa forsvant nesten i str 50, hun var 49 cm da hun ble født, mens lillemann som var 53 cm var altfor stor for den... Jaa, merkelig er det!
Vi har fått vite at vi kommer til å få huset tidligere enn beregnet og det føles kjempebra! Allerede 9/12 er vi huseiere. Vi kommer nok til å begynne den virkelige innflyttingen den 13-14, men det er i alle fall godt å vite at det er under en måned igjen til det er på tide!
Og babyen kan jo ikke akkurat være LANGT borte....
Jeg og min mann har gjort en ny vri med dette barnet. Vi har vært å kjøpt både jente og gutteklær som vi skal ha med til føden. De som vi ikke får bruk for leverer vi tilbake, det er jo 30 dagers åpent kjøp :) Så selv om det ikke er det viktigste i verden, følte vi at vi ville gjøre det denne gang.
Det er forøvrig veldig kaldt her oppe nå. -19 grader. Men det er så fantastisk vakkert vinterlandskap. Været er ofte bra her store deler av vinteren og stabilt framfor alt, noe jeg trenger fordi jeg er så følsom for trykkforandringer. Jeg var nede i boden på fredag og fant heldigvis to kjeledresser til babyen. En i størrelse 50 og en i størrelse 62. Det er så stor forskjell på barna. Prinsessa forsvant nesten i str 50, hun var 49 cm da hun ble født, mens lillemann som var 53 cm var altfor stor for den... Jaa, merkelig er det!
lørdag, november 06, 2010
Nå er det på tide....
synes jeg, men tydligvis ikke babyen. Den har det nok varmt og deilig der i magen og vil ikke det samme som mamma. Den lukker ørene for alt som har med telepati eller moderlig overtalelse å gjøre. Det er bare værsågod å holde ut!
I morgen er det uke 37, det er faktisk helt fantastisk, egentlig. Det er ikke lenge igjen, når jeg tenker på hvor lenge jeg har ventet.
Vi pakker litt til og fra her hjemme, men den siste uka har lillemann ikke vært i barnehagen. Han har hatt en skikkelig forkjølelse med slimhoste og det helr, og han har bare vært villig til å sove med mamma. Synes det er superkos, AV & TIL, men ikke en hel uke i strekk, med gravidmage, opp å tisse på natta, snuing hit og dit og en lillemann som knør skikkelig og hoster.... blæ! Nå er han mye bedre, men ikke helt keen på å sove i sin seng, når det er så deilig å sove med mamma.....
Men jeg forsøker tenke på at om noen år VIL han ikke lengre sove og kose med mamma, så jeg passer samtidig på å nyte stunden. Litt splittet, ja, men det er vel en del av det å være forelder....
Vi skriver nå november måned, og dattra lurer på når vi skal begynne å åpne adventskalenderen. Sukk. Man forklarer og forklarer... i neste andetag lurer hun på om det er lenge til hun blir seks år (hun ble 5 i august), og hvem hun skal be i bursdagen, hvilken kake hun skal ha, hvor lenge det er til sommeren - ja sånn går det på i det uendelige. Helt normalt, ja, jeg vet - men jeg holder på å få fnatt i blandt.
Nå er karpaltunnelsyndromet over meg igjen, så det er på tide å slutte.... until next time...
I morgen er det uke 37, det er faktisk helt fantastisk, egentlig. Det er ikke lenge igjen, når jeg tenker på hvor lenge jeg har ventet.
Vi pakker litt til og fra her hjemme, men den siste uka har lillemann ikke vært i barnehagen. Han har hatt en skikkelig forkjølelse med slimhoste og det helr, og han har bare vært villig til å sove med mamma. Synes det er superkos, AV & TIL, men ikke en hel uke i strekk, med gravidmage, opp å tisse på natta, snuing hit og dit og en lillemann som knør skikkelig og hoster.... blæ! Nå er han mye bedre, men ikke helt keen på å sove i sin seng, når det er så deilig å sove med mamma.....
Men jeg forsøker tenke på at om noen år VIL han ikke lengre sove og kose med mamma, så jeg passer samtidig på å nyte stunden. Litt splittet, ja, men det er vel en del av det å være forelder....
Vi skriver nå november måned, og dattra lurer på når vi skal begynne å åpne adventskalenderen. Sukk. Man forklarer og forklarer... i neste andetag lurer hun på om det er lenge til hun blir seks år (hun ble 5 i august), og hvem hun skal be i bursdagen, hvilken kake hun skal ha, hvor lenge det er til sommeren - ja sånn går det på i det uendelige. Helt normalt, ja, jeg vet - men jeg holder på å få fnatt i blandt.
Nå er karpaltunnelsyndromet over meg igjen, så det er på tide å slutte.... until next time...
onsdag, oktober 20, 2010
Vinter, hus, baby.
Nå har den kommet, ja vinteren altså! Snøen bare laver ned og vi skriver den 20. oktober i dag. Tror ikke riktig at denne snøen kommer til å forsvinne, men den som lever får se. Det er vakkert, hvitt og snøflakene bare hvirvler rundt, rundt - jeg har et "love-hate" forhold til vinteren. Det er så ufattelig vakkert i blant, men jeg hater alle store klær, all snø man drar inn og barn som ikke vil ha på seg alle klær. Å ta bort snø fra bilen hører også til listen, blæ, nei det kan jeg være uten. Men det KOMMER til å bli bedre! Jeg hadde som barn heller ikke satt pris på å bli påbyltet en masse klær inne i over 20 grader, i 3.dje etasje, for så å skulle gå ut når alle er ferdig....
Det skal bli så deilig når vi flytter i hus og slipper alle trappene, vi kommer jo til å få måke bort snø, men det er det verdt. Dobbel garasje, så ingen mer snøsoping i otta på morgenen. Det jeg kommer til å savne med leiligheta er den vakre utsikten over byen på vinteren. Sommerutsikten er ikke så mye å snakke om, men vinteren er virkelig vakker :) Nåja, you win some, you lose some... sånn er livet.
Det er lenge siden jeg har oppdatert bloggen, men det har sin forklaring, jeg har karpaltunnelsyndrom til følge av min graviditet, som gjør at jeg domner bort i hendene... ikke noe morsomt. Men det forsvinner nok så fort bebisen er ute.
Vi har til og med bestemt både gutte og jentenavn nå, ikke at jeg har tenkt til å avsløre noe på forhånd, men det er godt å være ferdig med det. Jentenavn har ikke vært vanskelig å komme på tilk barna, men med guttenavnene er det værre. Jeg vil jo at navnene skal bety noe spesielt.
Nå er det bare at lillisen kommer ut. Jeg er i alle fall klar, men den er jo ikke helt ferdig. Jeg er i uke 34+3 i dag, så det er bare litt over 5 uker til termin nå. Har sabla vondt i bekkenet, men vet ikke om det er bekkenløsning, det er jo ikke konstant, eller jo kanskje det gjør litt vondt hele tida... Av og til gjør det i alle fall veldig vondt.
Storesøster byttet barnehage i høst, og hun stortrives der. Jeg er fornøyd, fordi hun får være mye ute, og jeg synes de gjør ting der som stimulerer henne intellektuelt på et helt annet vis enn tidligere. Lillemann går i den barnehagen hun var før, på en annen og mye bedre avdeling. Vi er kjempefornøyd med personalet der, så vi kanskje ikke flytter ham til den barnehagen storesøster går i. Vi får vel se det an. Han klarer seg nok bra uansett. Tror det er bra for dem å være i ulike barnehager, sånn at de får utvikles hver for seg, storesøster trenger ikke å ta ansvar for ham der, det er hun veldig opptatt av å gjøre hjemme.
Nåh, nå vil ikke hendene mer, så her får det bli slutt...
Det skal bli så deilig når vi flytter i hus og slipper alle trappene, vi kommer jo til å få måke bort snø, men det er det verdt. Dobbel garasje, så ingen mer snøsoping i otta på morgenen. Det jeg kommer til å savne med leiligheta er den vakre utsikten over byen på vinteren. Sommerutsikten er ikke så mye å snakke om, men vinteren er virkelig vakker :) Nåja, you win some, you lose some... sånn er livet.
Det er lenge siden jeg har oppdatert bloggen, men det har sin forklaring, jeg har karpaltunnelsyndrom til følge av min graviditet, som gjør at jeg domner bort i hendene... ikke noe morsomt. Men det forsvinner nok så fort bebisen er ute.
Vi har til og med bestemt både gutte og jentenavn nå, ikke at jeg har tenkt til å avsløre noe på forhånd, men det er godt å være ferdig med det. Jentenavn har ikke vært vanskelig å komme på tilk barna, men med guttenavnene er det værre. Jeg vil jo at navnene skal bety noe spesielt.
Nå er det bare at lillisen kommer ut. Jeg er i alle fall klar, men den er jo ikke helt ferdig. Jeg er i uke 34+3 i dag, så det er bare litt over 5 uker til termin nå. Har sabla vondt i bekkenet, men vet ikke om det er bekkenløsning, det er jo ikke konstant, eller jo kanskje det gjør litt vondt hele tida... Av og til gjør det i alle fall veldig vondt.
Storesøster byttet barnehage i høst, og hun stortrives der. Jeg er fornøyd, fordi hun får være mye ute, og jeg synes de gjør ting der som stimulerer henne intellektuelt på et helt annet vis enn tidligere. Lillemann går i den barnehagen hun var før, på en annen og mye bedre avdeling. Vi er kjempefornøyd med personalet der, så vi kanskje ikke flytter ham til den barnehagen storesøster går i. Vi får vel se det an. Han klarer seg nok bra uansett. Tror det er bra for dem å være i ulike barnehager, sånn at de får utvikles hver for seg, storesøster trenger ikke å ta ansvar for ham der, det er hun veldig opptatt av å gjøre hjemme.
Nåh, nå vil ikke hendene mer, så her får det bli slutt...
torsdag, august 12, 2010
Sommer
Sommeren er egentlig over. Vi skriver 12. august i dag, og det betegnes vel egentlig som høst?
Jaja, det har ikke vært noen pangsommer værmessig i alle fall. Litt varme av og til, men ikke engang tre dager i strekk med skikkelig varme og sol....
Forrige uke var vi dog på ferie litt lengre sør i landet, og der var det skikkelig sommer! Så deilig å komme seg bort å bare slappe av. Det var første campingferien for denne familien - ikke en hilse-på-slekta-ferie. Kjempedeilig. Selv om det er krevende nok med barn på ferie, så var det allikevel helt fantastisk!
Rett før vi dro på ferie skrev vi dessuten på kontrakt for vårt nye hus. Ja, nå har det endlig skjedd, vi skal bli huseiere. I desember en gang kommer vi til å flytte inn. I akkurat det huset vi har kikket på de tre siste årene, i akkurat det området vi vil bo. Kan det bli bedre? Tror ikke det!
Så selv om denne sommeren ikke har hatt det beste været, så ser jeg virkelig fram mot neste sommer i hus, der barna kan leke ute hele dagene :) Såå fantastisk, og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg har lengtet etter akkurat det!
Jeg er i uke 24 på min graviditet nå, og det går fint. Bebisen sparker i blant, akkurat som den skal, men man merker at det ikke fins den samme tiden til å kjenne etter.
Min minstemann har vært syk med feber i en uke nå. Han har vært til legen i dag, men han mente på at det var et virus. Han har fått afte i munnen stakkar, så både tunga og tannkjøttet er helt hovent. Skulle pusse tennene på ham i kveld, og selv om jeg var kjempeforsiktig, så begynte han å blø... Og det er ikke lett å få mat i ham heller. Melk og vann går relativt bra, men det er ikke morsomt å være mamma nå....
I september skal jeg begynne å jobbe, men det blir bare til slutten av måneden, så har jeg svangerskapspermisjon. Det skal bli godt, og da skal det sorteres og kastes og selges saker og ting før flytten til det nye huset. Jeg skal ikke ta med en masse gamle greier som jeg har spart på, det skal bort, ut... Har lyst til å rydde nå. Er så lei av at det flyter med saker overalt, både sånt vi bruker og ikke bruker, fordi det ikke fins plass noen andre steder. Det er vel sjarmen (NOT) med å bo i leilighet...
Nå skal jeg se til barna og deretter blir det ikke lenge til sengen.... er så trøtt i dag.
Jaja, det har ikke vært noen pangsommer værmessig i alle fall. Litt varme av og til, men ikke engang tre dager i strekk med skikkelig varme og sol....
Forrige uke var vi dog på ferie litt lengre sør i landet, og der var det skikkelig sommer! Så deilig å komme seg bort å bare slappe av. Det var første campingferien for denne familien - ikke en hilse-på-slekta-ferie. Kjempedeilig. Selv om det er krevende nok med barn på ferie, så var det allikevel helt fantastisk!
Rett før vi dro på ferie skrev vi dessuten på kontrakt for vårt nye hus. Ja, nå har det endlig skjedd, vi skal bli huseiere. I desember en gang kommer vi til å flytte inn. I akkurat det huset vi har kikket på de tre siste årene, i akkurat det området vi vil bo. Kan det bli bedre? Tror ikke det!
Så selv om denne sommeren ikke har hatt det beste været, så ser jeg virkelig fram mot neste sommer i hus, der barna kan leke ute hele dagene :) Såå fantastisk, og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg har lengtet etter akkurat det!
Jeg er i uke 24 på min graviditet nå, og det går fint. Bebisen sparker i blant, akkurat som den skal, men man merker at det ikke fins den samme tiden til å kjenne etter.
Min minstemann har vært syk med feber i en uke nå. Han har vært til legen i dag, men han mente på at det var et virus. Han har fått afte i munnen stakkar, så både tunga og tannkjøttet er helt hovent. Skulle pusse tennene på ham i kveld, og selv om jeg var kjempeforsiktig, så begynte han å blø... Og det er ikke lett å få mat i ham heller. Melk og vann går relativt bra, men det er ikke morsomt å være mamma nå....
I september skal jeg begynne å jobbe, men det blir bare til slutten av måneden, så har jeg svangerskapspermisjon. Det skal bli godt, og da skal det sorteres og kastes og selges saker og ting før flytten til det nye huset. Jeg skal ikke ta med en masse gamle greier som jeg har spart på, det skal bort, ut... Har lyst til å rydde nå. Er så lei av at det flyter med saker overalt, både sånt vi bruker og ikke bruker, fordi det ikke fins plass noen andre steder. Det er vel sjarmen (NOT) med å bo i leilighet...
Nå skal jeg se til barna og deretter blir det ikke lenge til sengen.... er så trøtt i dag.
søndag, juli 18, 2010
Tja, da var jeg inne i uke 21 av graviditeten, og det gjenstår "bare" 19 uker. Det er i alle fall deilig å vite at jeg har passert midten! Det er jo også med skrekkblandet fryd jeg ser fram mot dette barnet. Lurer jo på hvordan det kommer å bli med to allerede. Storesøster va jo stor da lillemann kom, så henne gikk det an å forklare ting for, det kommer til å bli værre med ham... eller kanskje ikke. Det er jo ikke noen idè å ta sorgene på forskudd heller.
Nå har jeg jobba to av mine 4 uker denne måneden, og etter det er klart med alle 4 ukene, skal vi dra på FERIE! Skikkelig, ekte campingferie! Det har jeg ikke vært på siden jeg selv var barn, så jeg kan si at jeg gleder meg som et barn :) Vi har leid hytte på en camping noen netter, og det kommer helt sikkert til å bli kjempekoselig! Herlig for barna, som slipper å være i leiligheta hele sommeren, ja - det er jo minst like deilig for meg da.
Huskjøp har det ikke blitt noe av enda, men håpet fins der fremdeles. Vi har lagt bud på et hus, men det er ikke noe som er avgjort, det er helt enkelt bare å vente å se.
Nåvel, det får rekke for denne gang :)
Barnet
Fostret har ännu inget underhudsfett. Det sväljer fostervatten och tränar därmed matsmältningsorganen. Fostret kissar i magen.
Tänderna börjar utvecklas nere i tandköttet. Fostret har hårväxt över hela kroppen men det faller av vid födseln. Antikroppar förs över från mamman till fostret.
Vikt 420 gram.
Mamma
Nu börjar en härlig tid. Magen syns väl, men är inte alltför stor. Illamåendet och tröttheten har ofta gått över Har du oroat dig för missfall så har troligtvis den oron minskat markant vid det här laget. Humöret brukar vara stabilare och diverse småkrämpor du kan drabbas av i slutet av graviditeten har inte börjat än.
Din viktökning ligger troligtvis någonstans mellan fyra och sju kilo. Viktuppgång är individuell. Om du äter näringsriktigt behöver du inte oroa dig för några extra kilon. Ta kontakt med din barnmorska om du behöver kostråd.
En del kvinnor blir mer inåtvända och intresset för omvärlden minskar. Detta beror på att barnet i magen nu upplevs alltmer som individ och dina tankar, fantasier och önskningar allt oftare rör sig kring barnet
lørdag, juli 03, 2010
Mja, så var det på tide...
å begynne å jobbe igjen! Jeg er kanskje gal, jobber nå som alle andre går på ferie, men men....
Det skal bli godt å få litt extra penger i kassen, for det har vært tomt der i det siste kan man si ja. Og det skal bli godt å komme i jobb igjen, samtidig som jeg gruer meg litt. Heldigvis har jeg fri hele august da. Begynner å jobbe fulltid fra 1.september. Så, hvis jeg får svangerskapspermisjon, blir det bare jobb i september måned. Jeg begynner å bli saftig lei av å være hjemme, storesøster har hatt fri fra barnehagen i snart en måned, og det merkes. Skal bli godt for henne å begynne der igjen. Og det skal bli godt for meg at hun ikke er 100% full av energi når jeg kommer fra jobb.
Det føles i blant som om dagene bare går, og vi gjør de samme tingene - det skjer ikke noe nytt, og det blir veldig frustrerende til slutt. jeg blir av og til veldig orkesløs og gidder ikke gjøre de enkleste tingene.
Her i uka var vi på ultralyd. Jeg har BF 27/11. Tre dager tidligere enn beregnet først. Men den kommer nok ikke før en uke etter det. Har gått over med begge de andre barna, så det blir nok likedan med denne...
Kjenner tydelig at bebisen sparker nå, men har kjent liv helt siden jeg var i uke 14. Det er litt mer påtagelig når man kjenner sparkene, for det finnes ikke så mye tid til å kjenne etter om det sparker eller ikke når man har to fra før :)
Det skal bli godt å få litt extra penger i kassen, for det har vært tomt der i det siste kan man si ja. Og det skal bli godt å komme i jobb igjen, samtidig som jeg gruer meg litt. Heldigvis har jeg fri hele august da. Begynner å jobbe fulltid fra 1.september. Så, hvis jeg får svangerskapspermisjon, blir det bare jobb i september måned. Jeg begynner å bli saftig lei av å være hjemme, storesøster har hatt fri fra barnehagen i snart en måned, og det merkes. Skal bli godt for henne å begynne der igjen. Og det skal bli godt for meg at hun ikke er 100% full av energi når jeg kommer fra jobb.
Det føles i blant som om dagene bare går, og vi gjør de samme tingene - det skjer ikke noe nytt, og det blir veldig frustrerende til slutt. jeg blir av og til veldig orkesløs og gidder ikke gjøre de enkleste tingene.
Her i uka var vi på ultralyd. Jeg har BF 27/11. Tre dager tidligere enn beregnet først. Men den kommer nok ikke før en uke etter det. Har gått over med begge de andre barna, så det blir nok likedan med denne...
Kjenner tydelig at bebisen sparker nå, men har kjent liv helt siden jeg var i uke 14. Det er litt mer påtagelig når man kjenner sparkene, for det finnes ikke så mye tid til å kjenne etter om det sparker eller ikke når man har to fra før :)
søndag, juni 06, 2010
Sveriges nationaldag!
Gratulerer Sverige og alle svensker verden over på nasjonaldagen - svenska flaggans dag :) Her er det overskyet, men foreløpig oppholdsvær. La oss håpe at værgudene er gode og at vi får feire dagen uten å bli våte i år!
I går prøvde jeg en ny sak, jeg bakte kanelsnurrer - i stedet for kanelboller. Det var faktisk mye enklere enn jeg hadde trodd :) Jeg slipper å bruke former også, så det blir jo billigere. Eneste feilen var at de første jeg lagde ble litt for store. Det skulle bli 20 stk av deigen, men det ble 12... jaja, mett blir man i alle fall på de! Og de var kjempegode:) Jeg hadde tenkt å sette igang med rundstykker også, men jeg kjente at ryggen begynte å bli sliten, det er tungt å stå lenge med bebis i magen. Selv om den ikke er stor på noe vis enda, så merker jeg fort at jeg blir sliten. Og det var helt rett, for på kvelden kjente jeg at jeg var skikkelig trøtt i bekkenet - så jeg skal nok ikke utfordre skjebnen for mye :)
Jeg er i uke 14+3 i dag, og har fullstendig nedtelling til 30. juni - da er det ultralyd og jeg skal få se den lille i magen - endelig ! Gleder meg kjempemasse.
I midten av juni skal jeg begynne å jobbe. Bare 3 dager denne måneden, jeg skal "gå bredvid" som det heter her, fordi vi har fått nye maskiner på jobb etter at jeg gikk ut i permisjon. Så disse må jeg lære meg før jeg skal jobbe i juli.
Vi leter fremdeles hus.... er så lei av å lete, og ikke finne noe. Nå har vi jo da funnet et som vi liker, men det ligger ute med en sånn utropspris at man får bakoversveis... blæ. Men vi skal kanskje begynne å by litt lavere så får vi se. Ellers kanskje vi må bygge hus. Vi står i tomtkø, og det er ikke så veldig lenge til tomtene skal ut, men vi står langt ned på lista så vi får se om det blir noen tomt på oss.
Lillemann har blitt kjempeflink til å gå nå. han er jo litt ustødig enda, men dog.... Det er i alle fall morro at han klarer å komme rundt på egne ben også nå! Han prøver fortvilt å klatre i møblene også, men kommer bare opp om søstra sitter i dem allerede så han har noe å ta tak i. Heldigvis kommer han ikke opp enda! Når den tid kommer er det bare å begynne med vokting av ham.... Usj... så han ikke ramler og slår seg forderva.
Nåpp, det var alt for denne gang ;) Ha en fin dag!
I går prøvde jeg en ny sak, jeg bakte kanelsnurrer - i stedet for kanelboller. Det var faktisk mye enklere enn jeg hadde trodd :) Jeg slipper å bruke former også, så det blir jo billigere. Eneste feilen var at de første jeg lagde ble litt for store. Det skulle bli 20 stk av deigen, men det ble 12... jaja, mett blir man i alle fall på de! Og de var kjempegode:) Jeg hadde tenkt å sette igang med rundstykker også, men jeg kjente at ryggen begynte å bli sliten, det er tungt å stå lenge med bebis i magen. Selv om den ikke er stor på noe vis enda, så merker jeg fort at jeg blir sliten. Og det var helt rett, for på kvelden kjente jeg at jeg var skikkelig trøtt i bekkenet - så jeg skal nok ikke utfordre skjebnen for mye :)
Jeg er i uke 14+3 i dag, og har fullstendig nedtelling til 30. juni - da er det ultralyd og jeg skal få se den lille i magen - endelig ! Gleder meg kjempemasse.
I midten av juni skal jeg begynne å jobbe. Bare 3 dager denne måneden, jeg skal "gå bredvid" som det heter her, fordi vi har fått nye maskiner på jobb etter at jeg gikk ut i permisjon. Så disse må jeg lære meg før jeg skal jobbe i juli.
Vi leter fremdeles hus.... er så lei av å lete, og ikke finne noe. Nå har vi jo da funnet et som vi liker, men det ligger ute med en sånn utropspris at man får bakoversveis... blæ. Men vi skal kanskje begynne å by litt lavere så får vi se. Ellers kanskje vi må bygge hus. Vi står i tomtkø, og det er ikke så veldig lenge til tomtene skal ut, men vi står langt ned på lista så vi får se om det blir noen tomt på oss.
Lillemann har blitt kjempeflink til å gå nå. han er jo litt ustødig enda, men dog.... Det er i alle fall morro at han klarer å komme rundt på egne ben også nå! Han prøver fortvilt å klatre i møblene også, men kommer bare opp om søstra sitter i dem allerede så han har noe å ta tak i. Heldigvis kommer han ikke opp enda! Når den tid kommer er det bare å begynne med vokting av ham.... Usj... så han ikke ramler og slår seg forderva.
Nåpp, det var alt for denne gang ;) Ha en fin dag!
søndag, mai 23, 2010
Neste steg.
Nå er neste steg med lillemann i verksatt. Han har fått flytta senga si til søster sitt rom, og har sovet der i natt. Våknet to ganger, kl 22.30 og kl 01.30, fikk velling begge gangene og somna igjen. Han blei skikkelig sur da jeg gikk ut første gangen, men det varte i ett minutt og så var det over. Neste gang var det ikke noen protester. På toppen av dette sov han da helt til kl 07 i morrest uten å våkne :D Gjett om denne mamman er fornøyd med natten :D :D
Jeg har hatt store problemer i denne graviditeten med kvalme, med lillemann kjente jeg ikke noe og med storesøster hadde jeg litt kvalme men ikke som denne.... Fy det har vært tungt. Og så har jeg vært så fryktelig trøtt. Det henger jo sikkert sammen med at man allerede har to barn å ta hand om. Håper bare at trøttheten har blitt litt bedre til jeg skal begynne å jobbe i sommer. Det blir ikke like mye jobbing som jeg hadde blitt forespeilet, det blir nok bare en måned med 75 %, men det får duge. I august skal jeg ha fri, har innskoling av lillemann i barnehagen og i september skal jeg jobbe fulltid.
Jeg håper at jeg får svangerskapspermisjon de to siste månedene, hvis ikke kommer jeg kanskje å jobbe en måned til og så tar jeg av feriedager eller foreldredagene til lillemann. Problemet da er bare at da må han være hjemme, tar jeg ferie må begge være hjemme, de får ikke barnehage -og det hadde jo vært bra å få litt egen tid før man ska ha en til....
Men vi skal ikke ta sorgene på forskudd, det ordner seg nok :)
Jeg har hatt store problemer i denne graviditeten med kvalme, med lillemann kjente jeg ikke noe og med storesøster hadde jeg litt kvalme men ikke som denne.... Fy det har vært tungt. Og så har jeg vært så fryktelig trøtt. Det henger jo sikkert sammen med at man allerede har to barn å ta hand om. Håper bare at trøttheten har blitt litt bedre til jeg skal begynne å jobbe i sommer. Det blir ikke like mye jobbing som jeg hadde blitt forespeilet, det blir nok bare en måned med 75 %, men det får duge. I august skal jeg ha fri, har innskoling av lillemann i barnehagen og i september skal jeg jobbe fulltid.
Jeg håper at jeg får svangerskapspermisjon de to siste månedene, hvis ikke kommer jeg kanskje å jobbe en måned til og så tar jeg av feriedager eller foreldredagene til lillemann. Problemet da er bare at da må han være hjemme, tar jeg ferie må begge være hjemme, de får ikke barnehage -og det hadde jo vært bra å få litt egen tid før man ska ha en til....
Men vi skal ikke ta sorgene på forskudd, det ordner seg nok :)
torsdag, april 29, 2010
Sommertid
fordeler - OG bakdeler: Det er fint at det er lyst lenge, men ikke like morro når barna våkner kl 04.30 og tror at NÅ er det mårra.... fy.... og så er man gravid-trøtt på toppen av alt annet trøtt som man er som småbarnsforelder! Nei, morgenpigge barn er ikke det beste i verden akkurat, men det er jo MYE bedre enn morgensure barn, hvis jeg nå må tenke postitivt midt i alt dette :P
I går feiret jeg min fødselsdag - ikke for at det var min fødselsdag, men fordi min mann og mine foreldre som var her på besøk hadde omgangssyke på min fødselsdag (du snakker om planlegging ).
Det var kjempekoselig med besøk av mine gode venner. Og det trengtes etter en helg med syke folk i huset! Men jeg var dog ganske sliten, så noen hæla i taket og tennene i tapeten-fest var det virkelig ikke :D
Nå har lillemann begynt å gå litt, noen skritt kan han gå før han setter seg ned og fortsetter å krype. Så snart er det full rulle antar jeg... Han har begynt å få sine jeksler også, så det skjer mye på en og samme gang. Heldigvis har ingen av mine barn hatt vondt når de har fått tenner, så noe kan man jo være glad for :))
Embryot börjar likna en människa. Käkarna är färdiga, munhåla och näsa förenas. Öron och näsa syns och ansiktet börjar se riktigt mänskligt ut. Halsen utvecklas. Fötterna är cirka två millimeter. Embryot blir mänskligare på flera sätt då det utvecklar känsel och reagerar på beröring. Det kan även få hicka. Svansen försvinner nu.
Längd huvud till stjärt 27 mm.
Flicka eller pojke
Varje cell i vår kropp innehåller en särskild genetisk kod uppbyggd av 46 kromosomer. Vi får hälften från mamma och hälften från pappa. De första 22 kromosomparen bestämmer psykiska och fysiska drag hos barnet. Det sista paret bestämmer könet. XY-kromosomer blir en kille, XX blir en tjej. Mamman kan bara ge X-kromosomer. Det är alltså pappan som bestämmer könet på barnet. Om fostret är en pojke utsätts det för en extrem påverkan på "grundmallen". Den naturliga gången är alltså att det blir en tjej. Om fostret ska bli en pojke utsätts det även för en enorm dos manligt könshormon. Det sker den här veckan.
Mamma
Många kvinnor börjar oroa sig vid den här tiden. Man oroar sig för missfall, för hur barnet blir, förhållandet, viktökning, jobbet med mera. Många funderar också på om de verkligen vill ha barn, även om det var planerat. Det är fullt naturligt. Huden börjar förändras och rynkor slätas ut. Dela gärna med dig av alla dessa tankar till din partner så bibehålles närheten och han/hon blir mer delaktig i dina upplevelser.
Dina tänder
Ditt tandkött blir mjukare och du kan märka att du blöder vid tandborstning. Det är viktigt att du sköter din munhygien under resten av graviditeten. Prata med en tandläkare om du känner dig osäker på hur du ska göra.
I går feiret jeg min fødselsdag - ikke for at det var min fødselsdag, men fordi min mann og mine foreldre som var her på besøk hadde omgangssyke på min fødselsdag (du snakker om planlegging ).
Det var kjempekoselig med besøk av mine gode venner. Og det trengtes etter en helg med syke folk i huset! Men jeg var dog ganske sliten, så noen hæla i taket og tennene i tapeten-fest var det virkelig ikke :D
Nå har lillemann begynt å gå litt, noen skritt kan han gå før han setter seg ned og fortsetter å krype. Så snart er det full rulle antar jeg... Han har begynt å få sine jeksler også, så det skjer mye på en og samme gang. Heldigvis har ingen av mine barn hatt vondt når de har fått tenner, så noe kan man jo være glad for :))
Uke 9
Barnet
Embryot börjar likna en människa. Käkarna är färdiga, munhåla och näsa förenas. Öron och näsa syns och ansiktet börjar se riktigt mänskligt ut. Halsen utvecklas. Fötterna är cirka två millimeter. Embryot blir mänskligare på flera sätt då det utvecklar känsel och reagerar på beröring. Det kan även få hicka. Svansen försvinner nu.
Längd huvud till stjärt 27 mm.
Flicka eller pojke
Varje cell i vår kropp innehåller en särskild genetisk kod uppbyggd av 46 kromosomer. Vi får hälften från mamma och hälften från pappa. De första 22 kromosomparen bestämmer psykiska och fysiska drag hos barnet. Det sista paret bestämmer könet. XY-kromosomer blir en kille, XX blir en tjej. Mamman kan bara ge X-kromosomer. Det är alltså pappan som bestämmer könet på barnet. Om fostret är en pojke utsätts det för en extrem påverkan på "grundmallen". Den naturliga gången är alltså att det blir en tjej. Om fostret ska bli en pojke utsätts det även för en enorm dos manligt könshormon. Det sker den här veckan.
Mamma
Många kvinnor börjar oroa sig vid den här tiden. Man oroar sig för missfall, för hur barnet blir, förhållandet, viktökning, jobbet med mera. Många funderar också på om de verkligen vill ha barn, även om det var planerat. Det är fullt naturligt. Huden börjar förändras och rynkor slätas ut. Dela gärna med dig av alla dessa tankar till din partner så bibehålles närheten och han/hon blir mer delaktig i dina upplevelser.
Dina tänder
Ditt tandkött blir mjukare och du kan märka att du blöder vid tandborstning. Det är viktigt att du sköter din munhygien under resten av graviditeten. Prata med en tandläkare om du känner dig osäker på hur du ska göra.
torsdag, april 22, 2010
Uke 8
Barnet
Embryot är ungefär lika stort som ett krusbär. Nu ser man tår och fingrar tydligare. Hjärt-konstruktionen är utvecklad. I ansiktet kan man se överläppen, nästippen och ögonlocken. Bröstkorgen växer och sträcker ut embryot. Man kan redan nu mäta viss aktivitet i hjärnan.
Armbågarna och knälederna utvecklas och armarna blir längre.
Längd huvud till stjärt 19 mm.
Mamma
Många gravida börjar känna avsmak för viss mat, tobak och alkohol. Håret kan kännas mer svårskött än vanligt. Vissa kvinnor upplever att de får tjockare och blankare hår under graviditeten. Ökade flytningar är vanligt. Det är helt normalt så länge det inte kliar eller gör ont. Om du får blödningar bör du kontakta din barnmorska. Ofta är det inget farligt men kan vara en förvarning om missfall. På grund av den förändrade hormonbalansen i din kropp kan du få akne. Dina kläder kan kännas trånga. Livmodern har vuxit från storleken på ett päron till en grapefrukt ungefär. Den värker likt mensvärk då den växer och tar plats
Uppgifterna hittar du här
onsdag, april 21, 2010
Livet
begynner igjen å få tilbake sin normale funksjon. Lillemann har ikke feber lengre og storesøster er bedre av forkjølelsen. Det har vært ei tøff uke! Har kommet fram til at min lille sønn har hatt tredagersfeber, samtidig som han har hatt en reaksjon på ettårsvaksinen. Dette resulterte i skyhøy feber i flere dager. Nå har han røde prikker overalt, og er trøtt etter strabasene, men leker i alle fall litt og kryper rundt. Det er godt å se :)
I dag har jeg vært ute og gått tur i 1 time, og det var fantastisk godt etter å ha vært inne i en hel uke....
Det jeg dog glemte, som er viktig for meg på våren, var sportstape på høyre hæl og stortå. Så nå har jeg gnagsår... ai ai ai.
Har vært ganske flink i det siste og ikke spist godteri hver dag. Spiste på lørdag og litt rester på søndag. Men etter det har det gått på eple og apelsin - som faktisk er fantastisk godt :) Jeg er jo ikke verdens letteste, har ikke blitt kvitt det jeg la på meg med lillebror, så jeg må prøve å passe på nå sånn at jeg ikke går så sinnsykt mye opp i vekt.
I dag blir det nok brødbaking, klevask og til middag skal vi ha hjemmelaget pølsegrateng. Denne dama har bursdag neste uke, så jeg må nok prøve å få bakt et par kaker og vasket litt hus i helga :)
I dag har jeg vært ute og gått tur i 1 time, og det var fantastisk godt etter å ha vært inne i en hel uke....
Det jeg dog glemte, som er viktig for meg på våren, var sportstape på høyre hæl og stortå. Så nå har jeg gnagsår... ai ai ai.
Har vært ganske flink i det siste og ikke spist godteri hver dag. Spiste på lørdag og litt rester på søndag. Men etter det har det gått på eple og apelsin - som faktisk er fantastisk godt :) Jeg er jo ikke verdens letteste, har ikke blitt kvitt det jeg la på meg med lillebror, så jeg må prøve å passe på nå sånn at jeg ikke går så sinnsykt mye opp i vekt.
I dag blir det nok brødbaking, klevask og til middag skal vi ha hjemmelaget pølsegrateng. Denne dama har bursdag neste uke, så jeg må nok prøve å få bakt et par kaker og vasket litt hus i helga :)
søndag, april 18, 2010
Åremössan
Her er Åremössorna som jeg har strikket til meg selv og min datter. Strikket den til meg selv først, og hadde det litt travelt med å få den ferdig, så den er ikke like fin som den jeg strikket til storesøster!
Den er utrolig lett å strikke, det kan jeg garantere, ettersom jeg ikke har strikket spesielt mye i mitt liv.
Det herlige med dattra, er at hun blir kjempeglad for sånne her hjemmelagede ting (foreløpig). Hun har faktisk aldri vært av typen som absolutt ikke vil ha på seg visse ting, eller ikke vil prøve dem. Det er kjempepositivt. Og så har hun også mye klær, og hun elsker å pynte seg. Fantastisk på kombinasjoner og at det skal være rett sko og greier er hun også. Jeg har en strikkeoppskrift på en nydelig kjole som jeg har lyst til å strikke til henne, men vi får se. Den er ikke vanskelig å strikke, så den er også noe jeg burde få til. Jeg må prøve å holde strikkingen igang nå, for det var så lenge siden jeg hadde strikka nå, at jeg måtte få hjelp av mamma for å komme i gang(!).
Nå er det en stund for meg selv før jeg skal gå å legge meg. Ha en fin kveld ;)
lørdag, april 17, 2010
Nummer 3 nå i uke 7
Kommer i desember. Ja, barn nummer tre altså :) Jeg har visst det en stund nå, at vi skal ha en til - og vi har fortalt det til venner og familie. Jeg har det fint, men jeg er forferdelig trøtt av og til. Og jeg har en litt ulmende kvalme, som kommer når den behager. Av og til på morgenen og av og til andre tider på dagen. Ikke sånn at jeg må kaste opp, men bare sånn ekkel kvalme.... Det skal bli fantastisk å få ett barn til, det blir spennende å se hva det blir. Vi har ikke visst det på forhånd med våre to første barn, så det blir nok likedan med denne også. Der jeg bor sier nemlig ikke jordmoren hva det blir.
Det som virkelig står på dagsorden nå er å skaffe hus. MÅTTE det kunne komme et som vi kan og vil kjøpe.... Synes vi har vært veldig tålmodige veldig lenge nå.
Det som virkelig står på dagsorden nå er å skaffe hus. MÅTTE det kunne komme et som vi kan og vil kjøpe.... Synes vi har vært veldig tålmodige veldig lenge nå.
På toppen av det hele har lillemann vært på ettårskontroll, fått vaksine og hatt 40,8 i feber i natt. Storesøster er forkjølt, men klarer seg bra, hun har ikke noen feber. Så her får man føle på at man lever det er sikkert og visst.
Barnet
Embryot kan nu röra sig lite. Det växer fort. Ögonen kan urskiljas som fördjupningar. Händer och fötter ser ut som små paddlar. Handled skapas och framtarmen utvecklas till magsäck. Hjärnan börjar dela sig i två hjärnhalvor. Embryot har en svans.
Hjärtat slår och höger och vänster kammare bildas. Blodet strömmar fritt mellan hjärtats fyra rum.
Längd huvud till stjärt 13 mm.
Mamma
Brösten börjar bli större och det kan bildas små upphöjningar runt bröstvårtan. Din matsmältning fungerar långsammare nu vilket kan göra att du får gaser, obehaglig mättnadskänsla eller är känslig för beröring av magen. Den känns ofta spänd långt efter du ätit färdigt. Många gravida börjar även känna yrsel när de står upp en längre tid. Börjar tröttheten påverka ditt liv? Försök varva ned och sov så mycket du kan.
Uppgifterna hittar du her
onsdag, april 14, 2010
Mine hender
forstår jeg meg ikke på i dag. I går kveld satt jeg og så på tv, og plutselig begynte det å klø som besatt i handflata på venstrehanda, ble aldeles rød og irritert. Etter ei stund ble det litt på den andre handa også, men ikke like mye. Da jeg våknet på morgenen var fingrene på venstrehanda som små stokker. Har ingen aning om hva dette kan være. Minte meg mest om en allergisk reaksjon, men jeg hadde jo ikke spist på tre timer, og ikke hadde jeg gjort noe spesielt heller. Jeg forstår ikke dette jeg... Håper bare at det går over, ellers må jeg en tur til legen. Og ikke for å være dum, men jeg er ikke så sikker på at han kan hjelpe meg. Tror sikkert han kommer til å be meg gå hjem og vente på at det går over....
JA, fåglarna vet.
JA, fåglarna vet.
søndag, april 11, 2010
Amming avsluttet
Nå er det et faktum. Lillemann har ikke fått pupp på 3 dager - eller netter rettere sagt. Det var jo nattammingen som gjenstod. Det ble ikke mamma som var med ham første natten, jeg tok det selv. Og det gikk faktisk over all forventning. Han var selvfølgelig litt forfjamset da jeg puttet vellingflaska i munnen på ham mitt på natten, men det gikk det og. Og etterpå sovna han og sov til det var morgen :) Sååå deilig. Det er klart at man blir våken av å måtte stå opp og varme velling, men det er enda verre når han vil amme hver halvtime fra halv fire til vi står opp! Så nå er det kapitlet tilbakelagt, og det føles litt bittersøtt... Kan jo ikke påstå at jeg ikke har kost meg med ammingen, han er jo verdens fineste lille gutt ;) Men man kan ikke holde på i evigheter. Det finns andre ting som også er viktige.
I dag skal min bror komme på middag. Det skal bli kjempekoselig. Vi skal spise lammefrikassè som er noe av en delikatesse i denne familien. Alle elsker det - men vi er jo totalt sett ganske matglade da :) så nå er det bare å fortsette med forberedelsene.
I dag skal min bror komme på middag. Det skal bli kjempekoselig. Vi skal spise lammefrikassè som er noe av en delikatesse i denne familien. Alle elsker det - men vi er jo totalt sett ganske matglade da :) så nå er det bare å fortsette med forberedelsene.
torsdag, april 08, 2010
Borte bra, men hjemme best?
Så hvor er hjemme da? Hos mamma & pappa, eller i Sverige med familien? Kan være vanskelig det der.... Jeg dra hjem når jeg drar til mamma og pappa, og jeg drar hjem når jeg drar tilbake til Sverige også. Men det er klart at der man bor fast er jo det virkelige hjemme:)
Vi har hatt en alldeles fortreffelig påske i Norge hos mine foreldre. Det har vært nydelig vær, storesøster har kost seg ute sammen med ei venninne og jeg har fått slappet av. To "åremössor" har jeg strikket, og slekta er helt vill etter den! Jeg har strikka ei til meg selv og ei til prinsessa.
Lillemann har nå -endelig- gått med på å sovne selv i sin seng. Det er bare å legge ham, si godnatt og gå. Han legger seg ned og sover ;) HURRA! I natt skal min kjære mor sove sammen med ham, så får vi se om han har tenkt til å slutte med nattammingen. Håper bare at det går bra.
Jeg savner min mann.... En uke borte føles som uendelig lenge når man er vant til å være sammen hver eneste dag. Han er hjemme sammen med katten, så han er i alle fall ikke HELT alene.
Jeg har vært på byen og gått i butikker i dag - alene! Det var deilig, men jeg ble allikevel stressa. Jeg fant ikke noe jeg ville ha og lurte på hvordan det gikk der hjemme. Det er nok jeg som har separasjonsangst hihi...
Nåvel, jeg har det kjempefint her :) Men jeg lengter allikevel hjem.....
Vi har hatt en alldeles fortreffelig påske i Norge hos mine foreldre. Det har vært nydelig vær, storesøster har kost seg ute sammen med ei venninne og jeg har fått slappet av. To "åremössor" har jeg strikket, og slekta er helt vill etter den! Jeg har strikka ei til meg selv og ei til prinsessa.
Lillemann har nå -endelig- gått med på å sovne selv i sin seng. Det er bare å legge ham, si godnatt og gå. Han legger seg ned og sover ;) HURRA! I natt skal min kjære mor sove sammen med ham, så får vi se om han har tenkt til å slutte med nattammingen. Håper bare at det går bra.
Jeg savner min mann.... En uke borte føles som uendelig lenge når man er vant til å være sammen hver eneste dag. Han er hjemme sammen med katten, så han er i alle fall ikke HELT alene.
Jeg har vært på byen og gått i butikker i dag - alene! Det var deilig, men jeg ble allikevel stressa. Jeg fant ikke noe jeg ville ha og lurte på hvordan det gikk der hjemme. Det er nok jeg som har separasjonsangst hihi...
Nåvel, jeg har det kjempefint her :) Men jeg lengter allikevel hjem.....
lørdag, mars 27, 2010
Døden
er et hett tema her i huset for tiden. Min datter har bestemt seg for at hun skal minsann ikke dø! Jeg har så pedagogisk jeg kan forsøkt å forklare for henne hvordan det går til i livet. Hun virket som hun aksepterte dette en stund (hun ble ikke hysterisk redd i alle fall), men så var kommentaren: men JEG skal i alle fall ikke dø. I går kveld kom hun ut med sin koseklut/snuttefilt i handa (den heter Henna) og så sa hun: Mamma? Jeg skal ikke bli gammel og dø, for da kommer Henna til å bli kjempelei seg, for hun blir helt alene da ;O) Er det ikke herlig? Min skjønne datter, hun kan få det sagt, og et morshjerte smelter jo totalt....
Et annet ganske hett tema er giftermål, hun har nemlig bestemt seg, min Karisma, for at hun skal gifte seg med lillebror når han blir stor (!??). Da jeg sa at det er ikke lov, og da kommer man til å bli satt i fengsel, så så hun ikke dette som noe problem: De kunne jo sitte i fengsel sammen.... Ja, hva sier man da??
Jeg har nå fått tilbake min kjære nye datamaskin fra reparasjon, den har vært på rep siden 17. februar - og jeg har jo hatt min gamle, men det er forskjell på en 5 år gammel datamaskin og en som er nesten ny da...
Så nå føles det mye bedre, alt går fort - sånn som det skal! De hadde til og med satt inn ett 64-biters operativsystem. Det var jo snilt. Og peikeplata som det var feil med, fungerer nå perfekt! Herlig er det :))
Et annet ganske hett tema er giftermål, hun har nemlig bestemt seg, min Karisma, for at hun skal gifte seg med lillebror når han blir stor (!??). Da jeg sa at det er ikke lov, og da kommer man til å bli satt i fengsel, så så hun ikke dette som noe problem: De kunne jo sitte i fengsel sammen.... Ja, hva sier man da??
Jeg har nå fått tilbake min kjære nye datamaskin fra reparasjon, den har vært på rep siden 17. februar - og jeg har jo hatt min gamle, men det er forskjell på en 5 år gammel datamaskin og en som er nesten ny da...
Så nå føles det mye bedre, alt går fort - sånn som det skal! De hadde til og med satt inn ett 64-biters operativsystem. Det var jo snilt. Og peikeplata som det var feil med, fungerer nå perfekt! Herlig er det :))
torsdag, mars 25, 2010
En nydelig bukett
Det var første gang siden vi ble sammen at dette har skjedd med en bukett jag har fått av ham. Han sa at i går hadde han bare sagt hvilken farge det skulle være. Tidligere har han alltid selv valgt hvilke blomster som skulle med i buketten. Jaja, men det endte jo godt da :))
Min lillemann begynner å bli dristigere nå, han slipper seg og står selv. Gått utmed møbler har han gjort lenge, men han har ikke begynt å gå. Nå er det nok ikke så veldig langt bort. Han har ei storesøster som er fenomenal til å passe på ham. Hun roper til mamma så fort han finner på noe galt, eller hvis han står selv uten støtte :D Karisma har begynt å gå endel på ski i barnehagen, så nå synes hun det er på tide at hun får skøyter (!??!). Lurer på om hun egentlig vet hva det er?
Hun er inne i en fase hvor hun hele tiden spør om jeg gjorde det med henne, så fort jeg gjør noe med Kiran. Det er ganske slitsomt, og jeg husker jo selvfølgelig ikke alt da. Men det er vel oppmerksomheten hun er ute etter.
Nå er det på tide å tappe vann i Kirans badekar, han er veldig trøtt. Tjing!
tirsdag, mars 23, 2010
Jula varer helt til....
Alle tenner på plass
.gif)
Begge barna er våkne og i et fantastisk humør. Storesøster skal i barnehagen i dag, og gleder seg til det. Hun elsker å være i barnehagen. Og det er ikke verdens enkleste sak å få med seg henne hjem når været er sånn som dette :)
I dag er legges også selvangivelsen ut på nettet her i Sverige, så det skal bli spennende å se om man blir skyldig eller får tilbake... Skal ta en titt nå :)
søndag, mars 21, 2010
Blanke ark...
Vet ikke riktig hva vi skal finne på etter at lillemann har våknet. Har planer om å lage middag - all denne maten - tenk om man kunne få gjøre andre ting i stedet -hihi-.
Det begynner å komme vårfølelse hos meg nå, det er det værste med å ha vokst opp på kysten. Våren kommer jo i april. Men det gjør den ikke her, ikke på samme måte i alle fall. Sneen ligger MYE lengre, noen ganger til juni. Så våren er en meget bra tid å dra hjem til Norge, da får man litt vår :) Så vi får se om det blir påskeferie i Norge eller her. Har veldig lyst å dra hjem, har ikke vært der siden i juli/august i fjor. Føles lenge, men sånn er det når man er feig og ikke tør kjøre over fjellet på vinteren. Håper bare at været kan holde seg framover nå sånn at det går an å kjøre hjem.
I kveld skal kvelden nytes med "flickan som lekte med elden" og hvis det ikke blir for sent "luftslottet som sprängdes". Har kjøpt begge filmene i dag, den første har jeg allerede sett.
lørdag, mars 20, 2010
Blæææææ!!!
For en dritt-dag! Jeg er sur og lei og irritert og...ja, jeg vet ikke hva. Lunta er ca 2 mm. Eksploderer for det aller minste. Vondt i hodet og....ja ord blir overflødige...
Det har vel ikke hendt noe spesielt heller, det er bare "one of those days". skulle ønske jeg bare kunne dra dyna over hodet og sove - til JEG våkner! Men det er bare en drøm - jeg vet det. Ikke kan man bare dra dyna over hodet med to småbarn. Som forøvrig nok ikke forstår en skitt av hvorfor mamma er sur...
Ja, lillemann han bryr seg jo ikke. Han sitter ved siden av meg og spiser kveldsmat. Skal bli godt når barna sover i kveld, da kan jeg være sur alene (HAHAHA ;))
Vel, vel håper morgendagen har blanke ark.... ;/
Det har vel ikke hendt noe spesielt heller, det er bare "one of those days". skulle ønske jeg bare kunne dra dyna over hodet og sove - til JEG våkner! Men det er bare en drøm - jeg vet det. Ikke kan man bare dra dyna over hodet med to småbarn. Som forøvrig nok ikke forstår en skitt av hvorfor mamma er sur...
Ja, lillemann han bryr seg jo ikke. Han sitter ved siden av meg og spiser kveldsmat. Skal bli godt når barna sover i kveld, da kan jeg være sur alene (HAHAHA ;))
Vel, vel håper morgendagen har blanke ark.... ;/
torsdag, mars 18, 2010
Torsdag morgen.
Klokken er 05, og lillemann våkner.... sukk. Det er faktisk første gang jeg ser fram imot at det skal bli sommertid. Ja, for da er jo klokken 06 i stedet for 05 :)) Men spørsmålet er jo hvor lenge det varer...
Det er ganske tøffe tider nå, lillemann ammer fremdeles, og han hadde nok ammet mye mer enn han får nå om det var han som bestemte. Men jeg føler at det er på tide å begynne å trappe ned nå. Storesøster ammet jeg til hun var 14 måneder, og det er lenge nok synes jeg. Jeg har også fått forespørsel fra min sjef om å komme å jobbe noen skift i sommer. Det hadde føltes bra i kassen, og det hadde nok vært morsomt å få gjøre litt voksen-saker også. Har vært hjemme lenge nå. I alle fall har jeg kommet så langt at jeg ammer på kvelden, natten og tidlig morgen - men ikke på dagen. Da får han velling. Jeg sover ikke så bra på natten, når han ammer flere ganger, men jeg tror nok at jeg må slutte helt før han kommer til å sove roligere.... Men sånt vet man jo ikke på forhånd. Dessuten er det ikke bare lillemann som må avvennes :D Pappa må visst også avvennes. Han spør "hvorfor" hele tiden når jeg sier at jeg trapper ned på ammingen. Han mener at lillemann har det jo bra med puppen - men jeg da? Har jeg ingen rett etter ett års tøff amming å få sove ordentlig om natten? For denne ammingen av lillemann var alt annet enn enkel det første halvåret. Mange hadde nok gitt opp, men jeg VILLE amme. Til enhver pris, ja, jeg innrømmer det. Men så er jeg av den oppfatningen at har jeg melk, så skal jeg amme mitt lille barn. Hva andre synes er deres sak, jeg snakker bare for meg selv. Men det er ikke alltid lett å få andre å forstå hvorfor man tenker som man gjør. Jeg er ganske lei av å "forklare og forsvare". Nå, det har i alle fall gjort at jeg driter i hva andre synes, og jeg gjør som jeg vil og hva som føles best for meg :)
I dag er det atter en nydelig dag, det er kaldt nå, mer enn -20, men det blir varmere så fort sola har varmet litt. Så få se hva jeg skal finne på i dag da. Har to venninner som trenger besøk, dvs veldig lenge siden jeg har vært hos dem. Synes det er tungt å gå til noen med lillemann som er i "røre allting-fasen". Så jeg får prøve å komme meg avgårde nå når prinsessa skal i barnehagen.
onsdag, mars 17, 2010
Akkurat nå...
sitter jeg og skriver på bloggen min, mens potetene og gulrøttene koker. Sausen har begynt å puttre, snart skal kyllingkjøttbollene i, og middagen serveres. Det har vært en helt fantastisk dag værmessig, varmt og fint og sol. Storesøster har fått gå på ski i barnehagen, og de har vært ute så og si hele dagen (!).
Jeg var og gikk en tur med ei god venninne i går, men i dag gikk jeg ikke ut. Jeg var faktisk inne og holdt på med bloggen i stedet. Hadde fått litt småproblem med den som nå er utbedret.
Min mann har brukt litt tid i dag på å plokke fram gamle bilder fra sin barndom i Bangladesh. Vi har kjøpt ny multiskriver for ikke lenge siden, og den har scanner, så jeg skal scanne inn bildene og se om jeg kan gjøre dem litt bedre. Det fins ingen babybilder på ham, noe jeg virkelig hadde villet se...
Men nå er maten ferdig, så det er på tid å dekke bordet! Tjing!
Jeg var og gikk en tur med ei god venninne i går, men i dag gikk jeg ikke ut. Jeg var faktisk inne og holdt på med bloggen i stedet. Hadde fått litt småproblem med den som nå er utbedret.
Min mann har brukt litt tid i dag på å plokke fram gamle bilder fra sin barndom i Bangladesh. Vi har kjøpt ny multiskriver for ikke lenge siden, og den har scanner, så jeg skal scanne inn bildene og se om jeg kan gjøre dem litt bedre. Det fins ingen babybilder på ham, noe jeg virkelig hadde villet se...
Men nå er maten ferdig, så det er på tid å dekke bordet! Tjing!
tirsdag, mars 16, 2010
Morgenstund i vinterland.
Han har begynt å våkne ufordragelig tidlig nå, lillemann. Tja, lille og lille.... Han ble jo ett år den 8.mars! Så han er jo faktisk ganske stor gutt nå da. Han var så fin, min lille prins, i sin panjabi(klærne) på bursdagen.
Nå i alle fall, han våkner 05.15-05.30 på morgenen. Og han holder meg våken med amming på natten. I natt gikk det ganske bra. Han kom i min seng først kl 03. Men etter det var det amme hver time.... Jeg har begynt å venne ham på velling nå, for nå har jeg lyst til å slutte med hele ammingen. Er lei av ikke å få sove på nettene. Og han trenger å lære seg å sove på natten. Han er så flink den første delen av natten, det er den andre som er problemet. Det er jo kjempekoselig å amme, det er ikke det, men når han er så stor som nå så er det jo ikke maten han er i behov av, det er jo mest kos og trøst.
Helgen har vært kjempefin, med nydelig vær og bra temperatur. Jeg og barna har vært i akebakken og kost oss. Storesøster har hatt rumpeakebrett, og vi hadde med rattkjelke. Lillemann satt i bæreselen og så kjørte vi alle tre på rattkjelken! Jeg kan si det var fulltreff :D
Kom til å tenke på alt som barna har i dag. Storesøster har allerede to rumpeakebrett og vi har to rattkjelker, en liten og en stor. Da vi var barn tok vi en Samvirkelagspose, klipte hull for bena i hjørnene og dro den på som en kortbukse, og så akte vi! Hvilken fart vi fikk :) Ja, det var den tidens rumpeakebrett! Når vi slo på stort tok vi en søppelsekk og gjorde samme sak med den ;)
I morges var det -23 grader, så nå har vi fått en kaldfront her oppe i nord igjen. Det har vært så fint nå i en uke, men nå var det tilbake til det kalde igjen. Heldigvis har jo sola kommet tilbake, så da blir det nok ikke så veldig kaldt på dagen.
Nå i alle fall, han våkner 05.15-05.30 på morgenen. Og han holder meg våken med amming på natten. I natt gikk det ganske bra. Han kom i min seng først kl 03. Men etter det var det amme hver time.... Jeg har begynt å venne ham på velling nå, for nå har jeg lyst til å slutte med hele ammingen. Er lei av ikke å få sove på nettene. Og han trenger å lære seg å sove på natten. Han er så flink den første delen av natten, det er den andre som er problemet. Det er jo kjempekoselig å amme, det er ikke det, men når han er så stor som nå så er det jo ikke maten han er i behov av, det er jo mest kos og trøst.
Helgen har vært kjempefin, med nydelig vær og bra temperatur. Jeg og barna har vært i akebakken og kost oss. Storesøster har hatt rumpeakebrett, og vi hadde med rattkjelke. Lillemann satt i bæreselen og så kjørte vi alle tre på rattkjelken! Jeg kan si det var fulltreff :D
Kom til å tenke på alt som barna har i dag. Storesøster har allerede to rumpeakebrett og vi har to rattkjelker, en liten og en stor. Da vi var barn tok vi en Samvirkelagspose, klipte hull for bena i hjørnene og dro den på som en kortbukse, og så akte vi! Hvilken fart vi fikk :) Ja, det var den tidens rumpeakebrett! Når vi slo på stort tok vi en søppelsekk og gjorde samme sak med den ;)
I morges var det -23 grader, så nå har vi fått en kaldfront her oppe i nord igjen. Det har vært så fint nå i en uke, men nå var det tilbake til det kalde igjen. Heldigvis har jo sola kommet tilbake, så da blir det nok ikke så veldig kaldt på dagen.
torsdag, mars 04, 2010
Bangladeshreisen
Så kommer den da, sammenfatningen. Vi dro hjemmefra kl 8.40 med toget (som var forsinket). Derifra tok vi taxi til flyplassen og hadde flere timer ventetid på flyet som gikk kvart på ett derfra. Lillemann sovna i bæreselen i taxien og forsatte å sove i den da vi kom inn på flyplassen. Han sov 40 minutter.
På flyplassen fikk jeg litt panikk, fordi jeg hadde glemt å aktivere mitt kredittkort for utenlandskjøp før vi dro hjemmefra. Det var ikke bare da heller å koble seg til flyplassens nettverk, ettersom kortet også var stengt for internetkjøp. Men etter litt om og men kom jeg på at jeg hadde bluetooth på dataen og kunne da koble meg til med min mobiltelefon *puh* og bra var det!
Videre dro vi da til Arlanda og sjekket inn bagasjen - som vi for øvrig hadde brukt flere timer på å prøve å fordele vekten for ikke å få overlast, som siden ingen brydde seg om (GRRR!!!). Vi fikk boardingpass og gikk på MCDonalds for å spise. Vi gikk derfra da vi hadde en time til flyet skulle gå. Gaten skulle stenge en halvtime før avgang. VI MÅTTE SPRINGE!!! Det tok en halv time å komme seg til gaten! Så mye gåing og masse handbagasje og to barn... Vi lærte i alle fall noe da, man skal ikke tro at man har god tid, det skal man vite!
Vel framme i Frankfurt og klok av skade, begynte vi å gå dit vi skulle for å få nye boardingpass. Måtte det ettersom vi fløy med ulike selskap.... Ikke morro kan jeg love. Vi hadde 3 timer i Frankfurt, og vi rakk å SLENGE mat i barna før vi hastet til gaten... Og alle j.....a sikkerhetskontroller. Info: de finnes bare i Europa, i asia og midt-østen er det ikke noen som bryr seg. Ikke må man opp med daten og man trenger bare si at man har barnemat, ikke vise den....
Så kom vi da til Abu Dhabi, og her stod det hvor lang tid det skulle ta å gå til gaten. Deilig var det. Vi kunne ta det med ro. Barna var egentlig eksemplariske når man tenker på hvor langt vi reiste. Litt skrik og klaging, men man kan ikke forvente noe annet.
Framme i Bangladesh hadde vi 45 minutters biltur foran oss, og begge barna sovnet i bilen. Deilig!
Vi kom til min manns søster ved 20 tiden, og ble vist inn på deres soverom som var ganske så stort, og der fantes et toalett ved siden av - et sånt som vi er vant med heldigvis :)
Den kvelden gikk med til å sove for det meste. Jeg var sååå trøtt. Og senga var som ruflete betong. Jeg hadde vondt i HELE kroppen dagen etterpå. Men merkelig nok hadde jeg ikke vondt i det hele tatt da vi dro hjem. Så man venner seg utrolig nok til det.
Vel der nede har vi nytt av servert varm frokost hver morgen (iallefall jeg da, som alltid var tidlig oppe). Den besto av porotha (spesielt brød) og bhadjee. En slags grønsaksblanding. Kunne være ulike blandinger, men så utrolig godt!
Etter frokosten, var det mest venting på at lillemann skulle sove neste gang, men jo varmere det ble på morgenen jo oftere gikk vi ut og gikk en liten tur.
På dagen gikk vi oftest til huset vårt og så hvordan det gikk der og funderte mye på hvordan det kommer til å bli når det blir ferdig. Også fikk jeg også lov til å MENE litt, og det endte opp med at de måtte bygge en ny vegg ;) Men det ble veldig fint da!
Ellers hadde vi det rolig om dagene, det var litt familiesammenkomster av ulike slag, noen likte jeg bedre enn andre. En dag var vi hos noen som bodde ca 3 km fra der vi var. Det var så kult, for deres hus var bygd ved kanten av et risfelt, og når det var regntid, så det ut som at huset fløt på vannet. Det var ikke regntid nå, nå tror jeg det var myggtid.... så mye mygg der.... Huset hadde fått navnet "the water lodge". Synd bare at jeg ikke hadde med kamera dit. Var så nydelig solnedgang der også! Får ta det neste gang :)
Siste dagen før vi skulle hjem var vi i barnas søskenbarns bryllup. De var så utrolig fine, spesielt bruden da, med alt gull og hennamaling på hendene. Det var en opplevelse.
Det som også var en opplevelse der borte var å kjøre med rickshaw og tuk-tuk. Ungene elsket rickshaw og storesøster hadde de ulike slektningene på omgang for å få lov til å kjøre med rickshaw. De syntes jo det var morro, så hun dro noen turer om dagen, ja. De hadde nok lysende business mens vi var der ha-ha :)
Flyturen hjem er noe jeg har forsøkt å glemme. Lillemann var forkjølt, og storesøster spurte når vi var hjemme etter 5 minutter i bilen. Lillemann skreik store deler av flyturen fra Dhaka til Abu Dhabi. Da vi satte oss på flyet fra Abu Dhabi till Frankfurt, sovna lillemann ganske fort, men storesøster begynte å spy. Hun hadde vondt i magen, så jeg hadde allerede på flyplassen satt på henne en bleie i tillfelle det skulle være noe på gang. Men hun spydde to ganger, og så var det over. Vi sov alle på turen til Frankfurt. Vel framme der hadde vi 6 timer til neste fly. Barna sovna på hversitt fang utenfor Starbucks i Frankfurt. Mamman sovna også, men pappan var våken.... noen måtte jo passe på bagasjen.
Så landet vi da endelig i Stockholm, fikk ta taxi til min manns venn. Å komme dit var meget nært å komme til himmelen. Jeg er glad vi stoppet der, og ikke kjørte racet med å dra helt hjem, det hadde blitt for tøft.
Vi var hos dem til søndagmorgen, ikke så lenge, men lenge nok til at man kjente at man ville hjem.
Så på søndag 7. februar, kl halv tre var vi endelig hjemme! Det blir nok en stund til neste gang....
På flyplassen fikk jeg litt panikk, fordi jeg hadde glemt å aktivere mitt kredittkort for utenlandskjøp før vi dro hjemmefra. Det var ikke bare da heller å koble seg til flyplassens nettverk, ettersom kortet også var stengt for internetkjøp. Men etter litt om og men kom jeg på at jeg hadde bluetooth på dataen og kunne da koble meg til med min mobiltelefon *puh* og bra var det!
Videre dro vi da til Arlanda og sjekket inn bagasjen - som vi for øvrig hadde brukt flere timer på å prøve å fordele vekten for ikke å få overlast, som siden ingen brydde seg om (GRRR!!!). Vi fikk boardingpass og gikk på MCDonalds for å spise. Vi gikk derfra da vi hadde en time til flyet skulle gå. Gaten skulle stenge en halvtime før avgang. VI MÅTTE SPRINGE!!! Det tok en halv time å komme seg til gaten! Så mye gåing og masse handbagasje og to barn... Vi lærte i alle fall noe da, man skal ikke tro at man har god tid, det skal man vite!
Vel framme i Frankfurt og klok av skade, begynte vi å gå dit vi skulle for å få nye boardingpass. Måtte det ettersom vi fløy med ulike selskap.... Ikke morro kan jeg love. Vi hadde 3 timer i Frankfurt, og vi rakk å SLENGE mat i barna før vi hastet til gaten... Og alle j.....a sikkerhetskontroller. Info: de finnes bare i Europa, i asia og midt-østen er det ikke noen som bryr seg. Ikke må man opp med daten og man trenger bare si at man har barnemat, ikke vise den....
Så kom vi da til Abu Dhabi, og her stod det hvor lang tid det skulle ta å gå til gaten. Deilig var det. Vi kunne ta det med ro. Barna var egentlig eksemplariske når man tenker på hvor langt vi reiste. Litt skrik og klaging, men man kan ikke forvente noe annet.
Framme i Bangladesh hadde vi 45 minutters biltur foran oss, og begge barna sovnet i bilen. Deilig!
Vi kom til min manns søster ved 20 tiden, og ble vist inn på deres soverom som var ganske så stort, og der fantes et toalett ved siden av - et sånt som vi er vant med heldigvis :)
Den kvelden gikk med til å sove for det meste. Jeg var sååå trøtt. Og senga var som ruflete betong. Jeg hadde vondt i HELE kroppen dagen etterpå. Men merkelig nok hadde jeg ikke vondt i det hele tatt da vi dro hjem. Så man venner seg utrolig nok til det.
Vel der nede har vi nytt av servert varm frokost hver morgen (iallefall jeg da, som alltid var tidlig oppe). Den besto av porotha (spesielt brød) og bhadjee. En slags grønsaksblanding. Kunne være ulike blandinger, men så utrolig godt!
Etter frokosten, var det mest venting på at lillemann skulle sove neste gang, men jo varmere det ble på morgenen jo oftere gikk vi ut og gikk en liten tur.
På dagen gikk vi oftest til huset vårt og så hvordan det gikk der og funderte mye på hvordan det kommer til å bli når det blir ferdig. Også fikk jeg også lov til å MENE litt, og det endte opp med at de måtte bygge en ny vegg ;) Men det ble veldig fint da!
Ellers hadde vi det rolig om dagene, det var litt familiesammenkomster av ulike slag, noen likte jeg bedre enn andre. En dag var vi hos noen som bodde ca 3 km fra der vi var. Det var så kult, for deres hus var bygd ved kanten av et risfelt, og når det var regntid, så det ut som at huset fløt på vannet. Det var ikke regntid nå, nå tror jeg det var myggtid.... så mye mygg der.... Huset hadde fått navnet "the water lodge". Synd bare at jeg ikke hadde med kamera dit. Var så nydelig solnedgang der også! Får ta det neste gang :)
Siste dagen før vi skulle hjem var vi i barnas søskenbarns bryllup. De var så utrolig fine, spesielt bruden da, med alt gull og hennamaling på hendene. Det var en opplevelse.
Det som også var en opplevelse der borte var å kjøre med rickshaw og tuk-tuk. Ungene elsket rickshaw og storesøster hadde de ulike slektningene på omgang for å få lov til å kjøre med rickshaw. De syntes jo det var morro, så hun dro noen turer om dagen, ja. De hadde nok lysende business mens vi var der ha-ha :)
Flyturen hjem er noe jeg har forsøkt å glemme. Lillemann var forkjølt, og storesøster spurte når vi var hjemme etter 5 minutter i bilen. Lillemann skreik store deler av flyturen fra Dhaka til Abu Dhabi. Da vi satte oss på flyet fra Abu Dhabi till Frankfurt, sovna lillemann ganske fort, men storesøster begynte å spy. Hun hadde vondt i magen, så jeg hadde allerede på flyplassen satt på henne en bleie i tillfelle det skulle være noe på gang. Men hun spydde to ganger, og så var det over. Vi sov alle på turen til Frankfurt. Vel framme der hadde vi 6 timer til neste fly. Barna sovna på hversitt fang utenfor Starbucks i Frankfurt. Mamman sovna også, men pappan var våken.... noen måtte jo passe på bagasjen.
Så landet vi da endelig i Stockholm, fikk ta taxi til min manns venn. Å komme dit var meget nært å komme til himmelen. Jeg er glad vi stoppet der, og ikke kjørte racet med å dra helt hjem, det hadde blitt for tøft.
Vi var hos dem til søndagmorgen, ikke så lenge, men lenge nok til at man kjente at man ville hjem.
Så på søndag 7. februar, kl halv tre var vi endelig hjemme! Det blir nok en stund til neste gang....
fredag, februar 12, 2010
Hjemme igjen.
Borte bra, men hjemme best. Sjelden har det uttrykket passet så bra som etter 3 uker i Bangladesh. Det har vært helt fantastisk å være der, men å bo hos andre i 3 uker er mer enn nok spør du meg, i alle fall med små barn. Det var godt å komme hjem og sove i sin egen seng ja.
Lillemann ble kjempeforkjølt bare et par dager før vi skulle hjem, så det gjorde reisen ekstra tung...
Huset i Bangladesh er ikke ferdig, men det kommer til å bli sååå fint når det er klart. Gleder meg virkelig til vi kan dra dit og bo i vårt eget hus. Da blir det noe helt annet, når man er totalt sin egen herre :)
Jeg tror jeg skal ta å skrive en sammenfattning om turen til Bangladesh med litt bilder og greier, men ikke i kveld. Nå er det slappe av, begge barna er i seng og jeg har litt egen tid. Det er jo fremdeles luksus det da ;)
Har brukt ganske mye tid på å finne en mal til denne siden som jeg trives med, men tror nå at jeg har funnet en. Jeg får se, får teste den en stud og se om den duger.
Lillemann ble kjempeforkjølt bare et par dager før vi skulle hjem, så det gjorde reisen ekstra tung...
Huset i Bangladesh er ikke ferdig, men det kommer til å bli sååå fint når det er klart. Gleder meg virkelig til vi kan dra dit og bo i vårt eget hus. Da blir det noe helt annet, når man er totalt sin egen herre :)
Jeg tror jeg skal ta å skrive en sammenfattning om turen til Bangladesh med litt bilder og greier, men ikke i kveld. Nå er det slappe av, begge barna er i seng og jeg har litt egen tid. Det er jo fremdeles luksus det da ;)
Har brukt ganske mye tid på å finne en mal til denne siden som jeg trives med, men tror nå at jeg har funnet en. Jeg får se, får teste den en stud og se om den duger.
fredag, januar 22, 2010
I Bangladesh
Ja, så er vi her da, i Bangladesh. Vi har vært her en uke nå. Det er kaldt på natten og varmt på dagen, hvis sola er oppe. Ellers er det ganske kaldt på dagen også. Det føles litt rart og sitte med data her. Folk i nabohuset eier knappt nok nåla i veggen....
Ja, man ser virkelig at man er priviligert når man kommer hit. Både her og hjemme i Sverige er vi priviligert. Vi har alt det vi trenger og alt det vi ikke trenger...
Flyturen gikk bra hit ned, jeg var ganske forberedt på at det kom til å bli tungt, og det var bra at man ikke hadde forventet seg at det skulle være lekende lett! Vi hadde 3 timer på flyplassen i Frankfurt og det var ikke mer enn akkurat nok.... helt utrolig. Så stort og en masse gåing hit og dit, og dårlig informasjon, men vi fant fram uten å gå feil.
I Abu Dhabi var det litt bedre, der var det ikke så langt å gå, og det stod opplysning om hvorlang tid det skulle ta å gå til gaten.
Så framme i Bangladesh, var trafikken mild mot oss, og reisen tok bare 45 minutter.
Det var så fantastisk å möte alle igjen, alle var glade og ville se, ta på og snakke med oss.
Varm velkomst er ikke noen overdrift i alle fall :)
Ja, man ser virkelig at man er priviligert når man kommer hit. Både her og hjemme i Sverige er vi priviligert. Vi har alt det vi trenger og alt det vi ikke trenger...
Flyturen gikk bra hit ned, jeg var ganske forberedt på at det kom til å bli tungt, og det var bra at man ikke hadde forventet seg at det skulle være lekende lett! Vi hadde 3 timer på flyplassen i Frankfurt og det var ikke mer enn akkurat nok.... helt utrolig. Så stort og en masse gåing hit og dit, og dårlig informasjon, men vi fant fram uten å gå feil.
I Abu Dhabi var det litt bedre, der var det ikke så langt å gå, og det stod opplysning om hvorlang tid det skulle ta å gå til gaten.
Så framme i Bangladesh, var trafikken mild mot oss, og reisen tok bare 45 minutter.
Det var så fantastisk å möte alle igjen, alle var glade og ville se, ta på og snakke med oss.
Varm velkomst er ikke noen overdrift i alle fall :)
tirsdag, januar 12, 2010
Snart snart..
Snart drar vi. Vi har ikke begynt å pakke enda, men reisen nærmer seg med stormskritt. Vi har i alle fall kjøpt det meste nå. Det er så mye å tenke på når man har barn: væskeerstatning, lusemiddel, medisiner, salver og nesesprayer. Og til minstemann bleier og mat i alle varianter. Jeg vil jo ikke at noen skal bli syke, og aller minst barna!
Men jeg tror ikke at jeg har glemt å kjøpe noe nå. Tror det meste er i boks.
Det er vinter i Bangladesh nå, som innebærer at det er c 25 grader på dagen og mellom 9-15 grader på natten. Så ullklærne må med. Det er jo ikke akkurat isolerte hus der nede.
Farmor sitter nok og teller timer til at vi skal komme nå. Hun har venta lenge på å få treffe lillemann, men han er i alle fall yngre enn storesøster var. Hun var 2 år og 4 måneder da vi var der sist. Det må være grusomt å vente så lenge på å få se sine barnebarn. Og enda værre når vi drar.
Man kan jo prøve å tenke seg inn i det selv....
Nåvel, i morgen er det pakking og siste innspurt...Go natta!
Men jeg tror ikke at jeg har glemt å kjøpe noe nå. Tror det meste er i boks.
Det er vinter i Bangladesh nå, som innebærer at det er c 25 grader på dagen og mellom 9-15 grader på natten. Så ullklærne må med. Det er jo ikke akkurat isolerte hus der nede.
Farmor sitter nok og teller timer til at vi skal komme nå. Hun har venta lenge på å få treffe lillemann, men han er i alle fall yngre enn storesøster var. Hun var 2 år og 4 måneder da vi var der sist. Det må være grusomt å vente så lenge på å få se sine barnebarn. Og enda værre når vi drar.
Man kan jo prøve å tenke seg inn i det selv....
Nåvel, i morgen er det pakking og siste innspurt...Go natta!
mandag, januar 11, 2010
Startklar?
Nå var det en stund siden jag var her inne igjen. Før jul, faktisk.
Jula var helt fantastisk. Mamma & Pappa var her, barna storkoste seg sammen med mor og far - og det gjorde jeg og min mann også. Så kort og godt - den var vellykket.
Nå står vi for døra på tur til Bangladesh. Det er ei utrolig lang reise, og det kommer til å by på utfordringer med barna - det er sikkert.
Men jeg gleder meg så utrolig mye.
Gleder meg til å se huset vi holder på å bygge, til å se farmor og alle de andre igjen.
Jeg var bare 10 dager der sist vi var der, for to år siden, men det føltes som om man hadde vært der halve sitt liv. Jeg har ikke så lett for å bli sentimental når det gjelder avskjed, men jeg grina i strie strømmer både da vi kom dit og da vi dro.
Det kommer mer om dette senere.
Jula var helt fantastisk. Mamma & Pappa var her, barna storkoste seg sammen med mor og far - og det gjorde jeg og min mann også. Så kort og godt - den var vellykket.
Nå står vi for døra på tur til Bangladesh. Det er ei utrolig lang reise, og det kommer til å by på utfordringer med barna - det er sikkert.
Men jeg gleder meg så utrolig mye.
Gleder meg til å se huset vi holder på å bygge, til å se farmor og alle de andre igjen.
Jeg var bare 10 dager der sist vi var der, for to år siden, men det føltes som om man hadde vært der halve sitt liv. Jeg har ikke så lett for å bli sentimental når det gjelder avskjed, men jeg grina i strie strømmer både da vi kom dit og da vi dro.
Det kommer mer om dette senere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)