I Bangladesh

Ja, så er vi her da, i Bangladesh. Vi har vært her en uke nå. Det er kaldt på natten og varmt på dagen, hvis sola er oppe. Ellers er det ganske kaldt på dagen også. Det føles litt rart og sitte med data her. Folk i nabohuset eier knappt nok nåla i veggen....
Ja, man ser virkelig at man er priviligert når man kommer hit. Både her og hjemme i Sverige er vi priviligert. Vi har alt det vi trenger og alt det vi ikke trenger...
Flyturen gikk bra hit ned, jeg var ganske forberedt på at det kom til å bli tungt, og det var bra at man ikke hadde forventet seg at det skulle være lekende lett! Vi hadde 3 timer på flyplassen i Frankfurt og det var ikke mer enn akkurat nok.... helt utrolig. Så stort og en masse gåing hit og dit, og dårlig informasjon, men vi fant fram uten å  gå feil.
I Abu Dhabi var det litt bedre, der var det ikke så langt å gå, og det stod opplysning om hvorlang tid det skulle ta å gå til gaten.
Så framme i Bangladesh, var trafikken mild mot oss, og reisen tok bare 45 minutter.
Det var så fantastisk å möte alle igjen, alle var glade og ville se, ta på og snakke med oss.
Varm velkomst er ikke noen overdrift i alle fall :)

Snart snart..

Snart drar vi. Vi har ikke begynt å pakke enda, men reisen nærmer seg med stormskritt. Vi har i alle fall kjøpt det meste nå. Det er så mye å tenke på når man har barn: væskeerstatning, lusemiddel, medisiner, salver og nesesprayer. Og til minstemann bleier og mat i alle varianter. Jeg vil jo ikke at noen skal bli syke, og aller minst barna!
Men jeg tror ikke at jeg har glemt å kjøpe noe nå. Tror det meste er i boks.
Det er vinter i Bangladesh nå, som innebærer at det er c 25 grader på dagen og mellom 9-15 grader på natten. Så ullklærne må med. Det er jo ikke akkurat isolerte hus der nede.
Farmor sitter nok og teller timer til at vi skal komme nå. Hun har venta lenge på å få treffe lillemann, men han er i alle fall yngre enn storesøster var. Hun var 2 år og 4 måneder da vi var der sist. Det må være grusomt å vente så lenge på å få se sine barnebarn. Og enda værre når vi drar.
Man kan jo prøve å tenke seg inn i det selv....
Nåvel, i morgen er det pakking og siste innspurt...Go natta!

Startklar?

Nå var det en stund siden jag var her inne igjen. Før jul, faktisk.
Jula var helt fantastisk. Mamma & Pappa var her, barna storkoste seg sammen med mor og far - og det gjorde jeg og min mann også. Så kort og godt - den var vellykket.
Nå står vi for døra på tur til Bangladesh. Det er ei utrolig lang reise, og det kommer til å by på utfordringer med barna - det er sikkert.
Men jeg gleder meg så utrolig mye.
Gleder meg til å se huset vi holder på å bygge, til å se farmor og alle de andre igjen.
Jeg var bare 10 dager der sist vi var der, for to år siden, men det føltes som om man hadde vært der halve sitt liv. Jeg har ikke så lett for å bli sentimental når det gjelder avskjed, men jeg grina i strie strømmer både da vi kom dit og da vi dro.
Det kommer mer om dette senere.