Startklar?

Nå var det en stund siden jag var her inne igjen. Før jul, faktisk.
Jula var helt fantastisk. Mamma & Pappa var her, barna storkoste seg sammen med mor og far - og det gjorde jeg og min mann også. Så kort og godt - den var vellykket.
Nå står vi for døra på tur til Bangladesh. Det er ei utrolig lang reise, og det kommer til å by på utfordringer med barna - det er sikkert.
Men jeg gleder meg så utrolig mye.
Gleder meg til å se huset vi holder på å bygge, til å se farmor og alle de andre igjen.
Jeg var bare 10 dager der sist vi var der, for to år siden, men det føltes som om man hadde vært der halve sitt liv. Jeg har ikke så lett for å bli sentimental når det gjelder avskjed, men jeg grina i strie strømmer både da vi kom dit og da vi dro.
Det kommer mer om dette senere.