Er noe jeg er i sterkt behov av nå har jeg kommet fram til! Trodde at jeg skulle klare meg uten, men jeg ser jo at det resulterer i at jeg ikke kommer meg ut så mye. Når jeg skal til byen, så er det litt vanskelig å kontrollere en to-åring samtidig som man skal trille en vogn med en baby og forsøke å se på klær... Nei, i dag ble det kundevogn til storebror, som storesøster kjørte, mens jeg kjørte babyen i vogna hans. En løsning, men langt fra optimal. Vil jo kunne ta med barna og gå på en tur. Storesøster klarer jo å gå en bit, men det er tyngre for storebror. Så nå er jeg på jakt etter det. Fant en her i Norrbotten, men den hadde akkurat blitt hentet da jeg ringte på den... Synd, for den var fin og det fanns mye tilbehør til den.
JA, i dag ble det inhandlet 3 bodyer til lillebror og 3 gensre til storebror. telefonen her hjemme har avgått med døden, så det ble en ny telefon og stilongs til meg, så jeg ikke fryser forderva nå midt på vinteren.
Ja, en neglefil og blank neglelakk ble det også.
Lillemann har sovet i vogna i 3 timer i dag, og det var rent ut sagt DEILIG! Han har vært veldig sytete i det siste og vil at jeg skal bære ham hele tiden. Man blir jo sliten og får vondt i ryggen, samtidig som man ikke får gjort NOE. Han kan jo skrike så man holder på å bli gal av frustrasjon, men mat må jo de andre ha, så det blir litt skriking av og til. Dessuten har han til og fra litt luft i magen, spesielt på kvelden, og da er det samme visa. Skriking på høyt nivå...
Men jeg skal egentlig ikke klage, hans storesøster skrek mange ganger mer enn det han gjør. Derimot var storebror veldig fin i magen, men han måtte bæres for å sovne... ja noe skal det være ;) Herlige er de i alle fall.
Storesøster holder i skrivende stund på å hoppe hopptau, og har tusen spørsmål om jeg gjorde det som barn, om det var morsomt, hvilken farge hoppetauet hadde osv... Hun er veldig flink til å ha sin spørrestund når jeg setter meg ned å skal konsentrere meg om noe.
Lillemann holder på å miste tålmodigheten her han sitter i sin babysitter.... Jaa, og snart er det på tide med kveldsmat og legging. Håper at lilleprinsen kan sovne godt i kveld, for det hadde vært såååå deilig med en avslappende kveld uten skrik og bæring. - Ja, det er jo lov å håpe! Ha en fin helg!
fredag, januar 21, 2011
søndag, januar 16, 2011
Året 2010
Selv om vi er kommet til midten av januar, tenkte jeg at jeg skal oppsummere året som har gått. 2010 - året da alt skjedde, det skal mye til for å toppe dette året, det er i alle fall sikkert! Vi begynte 2010 med å, i midten av januar, dra til Bangladesh for å hilse på familie og slekt i 3 uker. Reisen ned kommer vi sent å glemme, det må være alle foreldres mareritt. Vi hadde flere stopp på turen, deriblant i Frankfurt. Vi hadde nesten tre timers opphold der, men det var så langt å gå at det var bare på nippen at vi ikke rakk med flyet videre. For ikke å snakke om alle jækla sikkerhetskontroller.... det var en befrielse å komme utenfor Europa å slippe å redegjøre for alt hele tiden. Sikkerhet i all ære, men noen ganger blir det bare latterlig...
Vel, framme i Bangladesh stupte jeg og mellommann (som han er nå) til køys, på de hardeste sengene jag har sovet på i mitt liv! Jeg trodde at jeg ikke skulle kunne stå opp dagen etter, men etter noen dager hadde man - tro det eller ei - vent seg til senga, og den var ikke så hard lengre.... merkelig det der!
Det var vinter da vi kom til Bangladesh, joda dagene var helt ok temperatur, men natten....hojja, med 9-10 grader og ingen isolasjon.... Men jeg var forberedt med ullundertøy til hele familien og det trengtes!
På slutten av oppholdet hadde det faktisk blitt ganske bra nattemperatur og på dagene var det nesten plagsomt varmt. Jeg er ikke noen tilhenger av temperaturer over 25 grader...
Det var kjempekoselig å være der nede å få se huset som vi holdt på å bygge og som nå står klart, bortsett fra møbler og litt annen innredning. Vi bodde hos min manns søster, og der fikk man bevertning hver morgen med ferske brød og badjee - en grønsaksblanding. Helt fantastisk godt. Savner den maten så utrolig mye. Det var ikke så mye mat jeg torde spise, men noe ble det jo da. Når maten var skikkelig varm, så følte jeg meg ganske trygg. Det fantastiske var at vi var der i 3 uker og ingen ble syke, men på flyet hjem - ja da fikk dattra noe i magen som ikke var bra....
Vel hjemme gikk vel egentlig dagene ganske rolig fram til sommeren. Jeg ble gravid ganske med en gang etter at vi kom hjem fra Bangladesh, etter et resonnemang om at vi ikke ville være småbarnsforeldre til evig tid. Vi fant ut at skulle vi ha en til, så var det like bra å gjøre det med en gang.
Vi fant i juni huset vi ville ha, og 30.juli ble kontrakten skrevet. Inflytting skulle skje 20.desember, muligens LITT før. Det var jo ikke det vi hadde håpet på, men vi hadde ikke så mye å velge mellom. Jeg hadde termin den 27. november, så vi regnet med at det ikke kom til å bli noe problem.
I august dro vi på vår første "familieferie" der vi bare var vi, ikke noe besøk hos slektninger her eller der. Vi dro til Skellefteå og var der en uke, og det var DEILIG! Skikkelig ferie, og vi koste oss alle sammen! Vi bodde i hytte, og det var deilig å ha alle fasiliteter - altså dusj og kokemuligheter samt tv. Det var 26 grader på dagene, helt fantastisk med andre ord. Og det pissregna den dagen vi dro hjem, så da var det ikke så tungt å dra. I slutten av august fylte storejenta hele 5 år, med feiring og kaker.
I september døde min fetter i en campingvognbrann, han var far til 4 barn og 3 av dem var i campingvogna med ham, men ble reddet ut i siste sekund! Det var kjempetøft. Jeg var gravid og hadde to små hjemme selv. Begravelsen var et mareritt, å sitte å se på disse fine barna, og være takknemlig for at de fortsatt lever og samtidig ha denne dype sorgen, var helt forferdelig. Jeg har aldri grått så mye over noen som har gått bort. Ikke for at vi hadde verdens beste kontakt, men trolig fordi det ble så veldig virkelig at vi ikke lever for evig!
November kom og gikk, og ingen baby... Vi snakket med de vi skulle kjøpe huset av, og avtalen ble at den 9 desember skulle vi gjøre ferdig kjøpet, og vi skulle få huset den 13. De trengte helgen på å pakke ferdig, og vi sa ok til det. Så kan du jo gjette hvilken dag babyen bestemte seg for å komme ut??? Jo, den 9. desember så klart! Så der lå jeg da, på føden, med lystgassen i ene handen og vår kontakt på banken i telefonen. Hun spurte hvor jeg var og lød NOE sjokkert da jeg sa: PÅ FØDEN :D
Da klokken var halv tre måtte min mann dra til banken å treffe husselgerne for å gjøre ferdig kjøpet. Han hadde med fullmakt, men for den delen som gjaldt lånet, ville banken at jeg skulle skrive på selv. Så da kom min mann med alle papirer til føden og jeg fikk signere mellom riene og lystgassen... Har ikke noen anelse om hvor jeg skulle skrive på - jeg bare skrev der jeg fikk beskjed om. Så 9. desember 2010 ble den dagen da vi kjøpte hus og fødte barn SAMTIDIG! Hele fødselshistorien et kapittel for seg, så jeg tror jeg avslutter den her. '
Vel tilbake i leiligheta, fikk vi sove der en natt. Vi kom hjem fra sykehuset den 13 desember og den 14 flytta vi. Med god hjelp fra mine foreldre og noen venner av oss. Vi klarte å komme ganske bra i orden til jul. Har fremdeles julegardinene oppe i stua... Jeg må nemlig legge opp de vanlige gardinene, siden det er en smule lavere under taket her. Mine foreldre dro hjem andre juledag, så nyttårsaften var en rolig foreteelse her i huset. ALLE tre barna sov da rakettene ble skutt opp, minstemann våknet for pupp da klokken var halv ett og alt var over. Så dette har uten tvil vært det mest begivenhetsrike året i mitt liv. Ja, for ikke å glemme - jeg har jo skifta jobb også. Har jobbet på dialysen fram til nå, men er i behov av en ren dagtidsjobb og søkte og fikk ei stilling på øre-nese-hals klinikken på sykehuset. Tja, det var vel som sagt det - ikke dårlig :)
Vel, framme i Bangladesh stupte jeg og mellommann (som han er nå) til køys, på de hardeste sengene jag har sovet på i mitt liv! Jeg trodde at jeg ikke skulle kunne stå opp dagen etter, men etter noen dager hadde man - tro det eller ei - vent seg til senga, og den var ikke så hard lengre.... merkelig det der!
Det var vinter da vi kom til Bangladesh, joda dagene var helt ok temperatur, men natten....hojja, med 9-10 grader og ingen isolasjon.... Men jeg var forberedt med ullundertøy til hele familien og det trengtes!
På slutten av oppholdet hadde det faktisk blitt ganske bra nattemperatur og på dagene var det nesten plagsomt varmt. Jeg er ikke noen tilhenger av temperaturer over 25 grader...
Det var kjempekoselig å være der nede å få se huset som vi holdt på å bygge og som nå står klart, bortsett fra møbler og litt annen innredning. Vi bodde hos min manns søster, og der fikk man bevertning hver morgen med ferske brød og badjee - en grønsaksblanding. Helt fantastisk godt. Savner den maten så utrolig mye. Det var ikke så mye mat jeg torde spise, men noe ble det jo da. Når maten var skikkelig varm, så følte jeg meg ganske trygg. Det fantastiske var at vi var der i 3 uker og ingen ble syke, men på flyet hjem - ja da fikk dattra noe i magen som ikke var bra....
Vel hjemme gikk vel egentlig dagene ganske rolig fram til sommeren. Jeg ble gravid ganske med en gang etter at vi kom hjem fra Bangladesh, etter et resonnemang om at vi ikke ville være småbarnsforeldre til evig tid. Vi fant ut at skulle vi ha en til, så var det like bra å gjøre det med en gang.
Vi fant i juni huset vi ville ha, og 30.juli ble kontrakten skrevet. Inflytting skulle skje 20.desember, muligens LITT før. Det var jo ikke det vi hadde håpet på, men vi hadde ikke så mye å velge mellom. Jeg hadde termin den 27. november, så vi regnet med at det ikke kom til å bli noe problem.
I august dro vi på vår første "familieferie" der vi bare var vi, ikke noe besøk hos slektninger her eller der. Vi dro til Skellefteå og var der en uke, og det var DEILIG! Skikkelig ferie, og vi koste oss alle sammen! Vi bodde i hytte, og det var deilig å ha alle fasiliteter - altså dusj og kokemuligheter samt tv. Det var 26 grader på dagene, helt fantastisk med andre ord. Og det pissregna den dagen vi dro hjem, så da var det ikke så tungt å dra. I slutten av august fylte storejenta hele 5 år, med feiring og kaker.
I september døde min fetter i en campingvognbrann, han var far til 4 barn og 3 av dem var i campingvogna med ham, men ble reddet ut i siste sekund! Det var kjempetøft. Jeg var gravid og hadde to små hjemme selv. Begravelsen var et mareritt, å sitte å se på disse fine barna, og være takknemlig for at de fortsatt lever og samtidig ha denne dype sorgen, var helt forferdelig. Jeg har aldri grått så mye over noen som har gått bort. Ikke for at vi hadde verdens beste kontakt, men trolig fordi det ble så veldig virkelig at vi ikke lever for evig!
November kom og gikk, og ingen baby... Vi snakket med de vi skulle kjøpe huset av, og avtalen ble at den 9 desember skulle vi gjøre ferdig kjøpet, og vi skulle få huset den 13. De trengte helgen på å pakke ferdig, og vi sa ok til det. Så kan du jo gjette hvilken dag babyen bestemte seg for å komme ut??? Jo, den 9. desember så klart! Så der lå jeg da, på føden, med lystgassen i ene handen og vår kontakt på banken i telefonen. Hun spurte hvor jeg var og lød NOE sjokkert da jeg sa: PÅ FØDEN :D
Da klokken var halv tre måtte min mann dra til banken å treffe husselgerne for å gjøre ferdig kjøpet. Han hadde med fullmakt, men for den delen som gjaldt lånet, ville banken at jeg skulle skrive på selv. Så da kom min mann med alle papirer til føden og jeg fikk signere mellom riene og lystgassen... Har ikke noen anelse om hvor jeg skulle skrive på - jeg bare skrev der jeg fikk beskjed om. Så 9. desember 2010 ble den dagen da vi kjøpte hus og fødte barn SAMTIDIG! Hele fødselshistorien et kapittel for seg, så jeg tror jeg avslutter den her. '
Vel tilbake i leiligheta, fikk vi sove der en natt. Vi kom hjem fra sykehuset den 13 desember og den 14 flytta vi. Med god hjelp fra mine foreldre og noen venner av oss. Vi klarte å komme ganske bra i orden til jul. Har fremdeles julegardinene oppe i stua... Jeg må nemlig legge opp de vanlige gardinene, siden det er en smule lavere under taket her. Mine foreldre dro hjem andre juledag, så nyttårsaften var en rolig foreteelse her i huset. ALLE tre barna sov da rakettene ble skutt opp, minstemann våknet for pupp da klokken var halv ett og alt var over. Så dette har uten tvil vært det mest begivenhetsrike året i mitt liv. Ja, for ikke å glemme - jeg har jo skifta jobb også. Har jobbet på dialysen fram til nå, men er i behov av en ren dagtidsjobb og søkte og fikk ei stilling på øre-nese-hals klinikken på sykehuset. Tja, det var vel som sagt det - ikke dårlig :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)