Døden

er et hett tema her i huset for tiden. Min datter har bestemt seg for at hun skal minsann ikke dø! Jeg har så pedagogisk jeg kan forsøkt å forklare for henne hvordan det går til i livet. Hun virket som hun aksepterte dette en stund (hun ble ikke hysterisk redd i alle fall), men så var kommentaren: men JEG skal i alle fall ikke dø. I går kveld kom hun ut med sin koseklut/snuttefilt i handa (den heter Henna) og så sa hun: Mamma? Jeg skal ikke bli gammel og dø, for da kommer Henna til å bli kjempelei seg, for hun blir helt alene da ;O) Er det ikke herlig? Min skjønne datter, hun kan få det sagt, og et morshjerte smelter jo totalt....

Et annet ganske hett tema er giftermål, hun har nemlig bestemt seg, min Karisma, for at hun skal gifte seg med lillebror når han blir stor (!??). Da jeg sa at det er ikke lov, og da kommer man til å bli satt i fengsel, så så hun ikke dette som noe problem: De kunne jo sitte i fengsel sammen.... Ja, hva sier man da??

Jeg har nå fått tilbake min kjære nye datamaskin fra reparasjon, den har vært på rep siden 17. februar - og jeg har jo hatt min gamle, men det er forskjell på en 5 år gammel datamaskin og en som er nesten ny da...
Så nå føles det mye bedre, alt går fort - sånn som det skal! De hadde til og med satt inn ett 64-biters operativsystem. Det var jo snilt. Og peikeplata som det var feil med, fungerer nå perfekt! Herlig er det :))

En nydelig bukett

Denne buketten kom min kjære mann hjem med i går ettermiddag! Han gjør det av og til, kommer helt uventet med blomster :) Jeg elsker blomster, ikke sånn at jeg har grønne fingre, det har jeg absolutt ikke. Har nesten bare grønnplanter. Jeg ble kjempeglad selvfølgelig, men det var ikke like morsomt på morgenen i dag, for da var det to roser som "hengte med hodet". Heldigvis fikk jeg nye! Jeg gikk til butikken der han hadde kjøpt dem, og de byttet ut alle rosene. Så nå er buketten fin igjen. Håper de varer lengre denne gangen ;)
Det var første gang siden vi ble sammen at dette har skjedd med en bukett jag har fått av ham. Han sa at i går hadde han bare sagt hvilken farge det skulle være. Tidligere har han alltid selv valgt hvilke blomster som skulle med i buketten. Jaja, men det endte jo godt da :))
Min lillemann begynner å bli dristigere nå, han slipper seg og står selv. Gått utmed møbler har han gjort lenge, men han har ikke begynt å gå. Nå er det nok ikke så veldig langt bort. Han har ei storesøster som er fenomenal til å passe på ham. Hun roper til mamma så fort han finner på noe galt, eller hvis han står selv uten støtte :D Karisma har begynt å gå endel på ski i barnehagen, så nå synes hun det er på tide at hun får skøyter (!??!). Lurer på om hun egentlig vet hva det er?
Hun er inne i en fase hvor hun hele tiden spør om jeg gjorde det med henne, så fort jeg gjør noe med Kiran. Det er ganske slitsomt, og jeg husker jo selvfølgelig ikke alt da. Men det er vel oppmerksomheten hun er ute etter.
Nå er det på tide å tappe vann i Kirans badekar, han er veldig trøtt. Tjing!

Jula varer helt til....

....påske, ja i alle fall nesten om man bor her som jeg bor. I dag, den 23. mars, blir julegrana nedplukket og oppsaget i skrivende stund. Fantastisk ikke sant? Den har stått der på torget med lys (ikke tente) helt fram til nå... Vi har feiret Marcus Hellners OL-gull, hatt marked og  diverse arrangement, med julegrana på torget! Ja, det er en smule både latterlig og tåpelig spør du meg. Men den har jo i alle fall fått gjøre valuta for pengene da... Forøvrig var det nok ingen gran men ei furu misstenker jeg... Ja, man kan ikke annet enn le :)

Alle tenner på plass

Nå har min lille prins vært på ettårskontroll hos tannhygienisten (som det heter her). Han har fått alle tenner som han skal ha fått så langt, nærmere bestemt 8 stk. Og så fikk jeg da beskjed at når kinntennene kommer bør jeg absolutt slutte å amme på natten. De tennene skal han ha til han blir 11-12 år, så det er best å ta vare på dem. Det er forøvrig virkelig påskevær her i dag. -7 grader og strålende sol! Så fantastisk!
Begge barna er våkne og i et fantastisk humør. Storesøster skal i barnehagen i dag, og gleder seg til det. Hun elsker å være i barnehagen. Og det er ikke verdens enkleste sak å få med seg henne hjem når været er sånn som dette :)
I dag er legges også selvangivelsen ut på nettet her i Sverige, så det skal bli spennende å se om man blir skyldig eller får tilbake... Skal ta en titt nå :)

Blanke ark...

...og færjestiftær tell :) Ja, dagen i dag føles uten tvil mye bedre. Sola skinner, været er herlig, og jeg har fått sove en liten stund på formiddagen! Takket være min kjære mann som tok med seg dattra på en tur til lekeparken. Deilig var det! Etter min formiddagslur, lagde jeg lunsj, som bestod av indisk kjøttgryte med ris. Og den ble "mums fillibabba!" Karisma spiste alt på tallerkenen, og pappa spiste to store porsjoner, så da er jeg glad;)
Vet ikke riktig hva vi skal finne på etter at lillemann har våknet. Har planer om å lage middag - all denne maten - tenk om man kunne få gjøre andre ting i stedet -hihi-.
Det begynner å komme vårfølelse hos meg nå, det er det værste med å ha vokst opp på kysten. Våren kommer jo i april. Men det gjør den ikke her, ikke på samme måte i alle fall. Sneen ligger MYE lengre, noen ganger til juni. Så våren er en meget bra tid å dra hjem til Norge, da får man litt vår :) Så vi får se om det blir påskeferie i Norge eller her. Har veldig lyst å dra hjem, har ikke vært der siden i juli/august i fjor. Føles lenge, men sånn er det når man er feig og ikke tør kjøre over fjellet på vinteren. Håper bare at været kan holde seg framover nå sånn at det går an å kjøre hjem.
I kveld skal kvelden nytes med "flickan som lekte med elden" og hvis det ikke blir for sent "luftslottet som sprängdes". Har kjøpt begge filmene i dag, den første har jeg allerede sett.

Blæææææ!!!

For en dritt-dag! Jeg er sur og lei og irritert og...ja, jeg vet ikke hva. Lunta er ca 2 mm. Eksploderer for det aller minste. Vondt i hodet og....ja ord blir overflødige...
Det har vel ikke hendt noe spesielt heller, det er bare "one of those days". skulle ønske jeg bare kunne dra dyna over hodet og sove - til JEG våkner! Men det er bare en drøm - jeg vet det. Ikke kan man bare dra dyna over hodet med to småbarn. Som forøvrig nok ikke forstår en skitt av hvorfor mamma er sur...
Ja, lillemann han bryr seg jo ikke. Han sitter ved siden av meg og spiser kveldsmat. Skal bli godt når barna sover i kveld, da kan jeg være sur alene (HAHAHA ;))
Vel, vel håper morgendagen har blanke ark.... ;/

Torsdag morgen.

Klokken er 05, og lillemann våkner.... sukk. Det er faktisk første gang jeg ser fram imot at det skal bli sommertid. Ja, for da er jo klokken 06 i stedet for 05 :)) Men spørsmålet er jo hvor lenge det varer...
Det er ganske tøffe tider nå, lillemann ammer fremdeles, og han hadde nok ammet mye mer enn han får nå om det var han som bestemte. Men jeg føler at det er på tide å begynne å trappe ned nå. Storesøster ammet jeg til hun var 14 måneder, og det er lenge nok synes jeg. Jeg har også fått forespørsel fra min sjef om å komme å jobbe noen skift i sommer. Det hadde føltes bra i kassen, og det hadde nok vært morsomt å få gjøre litt voksen-saker også. Har vært hjemme lenge nå. I alle fall har jeg kommet så langt at jeg ammer på kvelden, natten og tidlig morgen - men ikke på dagen. Da får han velling. Jeg sover ikke så bra på natten, når han ammer flere ganger, men jeg tror nok at jeg må slutte helt før han kommer til å sove roligere.... Men sånt vet man jo ikke på forhånd. Dessuten er det ikke bare lillemann som må avvennes :D Pappa må visst også avvennes. Han spør "hvorfor" hele tiden når jeg sier at jeg trapper ned på ammingen. Han mener at lillemann har det jo bra med puppen  -  men jeg da? Har jeg ingen rett etter ett års tøff amming å få sove ordentlig om natten? For denne ammingen av lillemann var alt annet enn enkel det første halvåret. Mange hadde nok gitt opp, men jeg VILLE amme. Til enhver pris, ja, jeg innrømmer det. Men så er jeg av den oppfatningen at har jeg melk, så skal jeg amme mitt lille barn. Hva andre synes er deres sak, jeg snakker bare for meg selv. Men det er ikke alltid lett å få andre å forstå hvorfor man tenker som man gjør. Jeg er ganske lei av å "forklare og forsvare". Nå, det har i alle fall gjort at jeg driter i hva andre synes, og jeg gjør som jeg vil og hva som føles best for meg :)

I dag er det atter en nydelig dag, det er kaldt nå, mer enn -20, men det blir varmere så fort sola har varmet litt. Så få se hva jeg skal finne på i dag da. Har to venninner som trenger besøk, dvs veldig lenge siden jeg har vært hos dem. Synes det er tungt å gå til noen med lillemann som er i "røre allting-fasen".  Så jeg får prøve å komme meg avgårde nå når prinsessa skal i barnehagen.

Akkurat nå...

sitter jeg og skriver på bloggen min, mens potetene og gulrøttene koker. Sausen har begynt å puttre, snart skal kyllingkjøttbollene i, og middagen serveres. Det har vært en helt fantastisk dag værmessig, varmt og fint og sol. Storesøster har fått gå på ski i barnehagen, og de har vært ute så og si hele dagen (!).
Jeg var og gikk en tur med ei god venninne i går, men i dag gikk jeg ikke ut. Jeg var faktisk inne og holdt på med bloggen i stedet. Hadde fått litt småproblem med den som nå er utbedret.
Min mann har brukt litt tid i dag på å plokke fram gamle bilder fra sin barndom i Bangladesh. Vi har kjøpt ny multiskriver for ikke lenge siden, og den har scanner, så jeg skal scanne inn bildene og se om jeg kan gjøre dem litt bedre. Det fins ingen babybilder på ham, noe jeg virkelig hadde villet se...
Men nå er maten ferdig, så det er på tid å dekke bordet! Tjing!

Lillemanns ettårsdag!

Morgenstund i vinterland.

Han har begynt å våkne ufordragelig tidlig nå, lillemann. Tja, lille og lille.... Han ble jo ett år den 8.mars! Så han er jo faktisk ganske stor gutt nå da. Han var så fin, min lille prins, i sin panjabi(klærne) på bursdagen.
Nå i alle fall, han våkner 05.15-05.30 på morgenen. Og han holder meg våken med amming på natten. I natt gikk det ganske bra. Han kom i min seng først kl 03. Men etter det var det amme hver time.... Jeg har begynt å venne ham på velling nå, for nå har jeg lyst til å slutte med hele ammingen. Er lei av ikke å få sove på nettene. Og han trenger å lære seg å sove på natten. Han er så flink den første delen av natten, det er den andre som er problemet. Det er jo kjempekoselig å amme, det er ikke det, men når han er så stor som nå så er det jo ikke maten han er i behov  av, det er jo mest kos og trøst.
Helgen har vært kjempefin, med nydelig vær og bra temperatur. Jeg og barna har vært i akebakken og kost oss. Storesøster har hatt rumpeakebrett, og vi hadde med rattkjelke. Lillemann satt i bæreselen og så kjørte vi alle tre på rattkjelken! Jeg kan si det var fulltreff :D
Kom til å tenke på alt som barna har i dag. Storesøster har allerede to rumpeakebrett og vi har to rattkjelker, en liten og en stor. Da vi var barn tok vi en Samvirkelagspose, klipte hull for bena i hjørnene og dro den på som en kortbukse, og så akte vi! Hvilken fart vi fikk :) Ja, det var den tidens rumpeakebrett! Når vi slo på stort tok vi en søppelsekk og gjorde samme sak med den ;)
I morges var det -23 grader, så nå har vi fått en kaldfront her oppe i nord igjen. Det har vært så fint nå i en uke, men nå var det tilbake til det kalde igjen. Heldigvis har jo sola kommet tilbake, så da blir det nok ikke så veldig kaldt på dagen.

Bangladeshreisen

Så kommer den da, sammenfatningen. Vi dro hjemmefra kl 8.40 med toget (som var forsinket). Derifra tok vi taxi til flyplassen og hadde flere timer ventetid på flyet som gikk kvart på ett derfra. Lillemann sovna i bæreselen i taxien og forsatte å sove i den da vi kom inn på flyplassen. Han sov 40 minutter.
På flyplassen fikk jeg litt panikk, fordi jeg hadde glemt å aktivere mitt kredittkort for utenlandskjøp før vi dro hjemmefra. Det var ikke bare da heller å koble seg til flyplassens nettverk, ettersom kortet også var stengt for internetkjøp. Men etter litt om og men kom jeg på at jeg hadde bluetooth på dataen og kunne da koble meg til med min mobiltelefon *puh* og bra var det!
Videre dro vi da til Arlanda og sjekket inn bagasjen - som vi for øvrig hadde brukt flere timer på å prøve å fordele vekten for ikke å få overlast, som siden ingen brydde seg om (GRRR!!!). Vi fikk boardingpass og gikk på MCDonalds for å spise. Vi gikk derfra da vi hadde en time til flyet skulle gå. Gaten skulle stenge en halvtime før avgang. VI MÅTTE SPRINGE!!! Det tok en halv time å komme seg til gaten! Så mye gåing og masse handbagasje og to barn... Vi lærte i alle fall noe da, man skal ikke tro at man har god tid, det skal man vite!
Vel framme i Frankfurt og klok av skade, begynte vi å gå dit vi skulle for å få nye boardingpass. Måtte det ettersom vi fløy med ulike selskap.... Ikke morro kan jeg love. Vi hadde 3 timer i Frankfurt, og vi rakk å SLENGE mat i barna før vi hastet til gaten... Og alle j.....a sikkerhetskontroller. Info: de finnes bare i Europa, i asia og midt-østen er det ikke noen som bryr seg. Ikke må man opp med daten og man trenger bare si at man har barnemat, ikke vise den....
Så kom vi da til Abu Dhabi, og her stod det hvor lang tid det skulle ta å gå til gaten. Deilig var det. Vi kunne ta det med ro. Barna var egentlig eksemplariske når man tenker på hvor langt vi reiste. Litt skrik og klaging, men man kan ikke forvente noe annet.
Framme i Bangladesh hadde vi 45 minutters biltur foran oss, og begge barna sovnet i bilen. Deilig!
Vi kom til min manns søster ved 20 tiden, og ble vist inn på deres soverom som var ganske så stort, og der fantes et toalett ved siden av - et sånt som vi er vant med heldigvis :)
Den kvelden gikk med til å sove for det meste. Jeg var sååå trøtt. Og senga var som ruflete betong. Jeg hadde vondt i HELE kroppen dagen etterpå. Men merkelig nok hadde jeg ikke vondt i det hele tatt da vi dro hjem. Så man venner seg utrolig nok til det.
Vel der nede har vi nytt av servert varm frokost hver morgen (iallefall jeg da, som alltid var tidlig oppe). Den besto av porotha (spesielt brød) og bhadjee. En slags grønsaksblanding. Kunne være ulike blandinger, men så utrolig godt!
Etter frokosten, var det mest venting på at lillemann skulle sove neste gang, men jo varmere det ble på morgenen jo oftere gikk vi ut og gikk en liten tur.
På dagen gikk vi oftest til huset vårt og så hvordan det gikk der og funderte mye på hvordan det kommer til å bli når det blir ferdig. Også fikk jeg også lov til å MENE litt, og det endte opp med at de måtte bygge en ny vegg ;) Men det ble veldig fint da!
Ellers hadde vi det rolig om dagene, det var litt familiesammenkomster av ulike slag, noen likte jeg bedre enn andre. En dag var vi hos noen som bodde ca 3 km fra der vi var. Det var så kult, for deres hus var bygd ved kanten av et risfelt, og når det var regntid, så det ut som at huset fløt på vannet. Det var ikke regntid nå, nå tror jeg det var myggtid.... så mye mygg der.... Huset hadde fått navnet "the water lodge". Synd bare at jeg ikke hadde med kamera dit. Var så nydelig solnedgang der også! Får ta det neste gang :)
Siste dagen før vi skulle hjem var vi i barnas søskenbarns bryllup. De var så utrolig fine, spesielt bruden da, med alt gull og hennamaling på hendene. Det var en opplevelse.
Det som også var en opplevelse der borte var å kjøre med rickshaw og tuk-tuk. Ungene elsket rickshaw og storesøster hadde de ulike slektningene på omgang for å få lov til å kjøre med rickshaw. De syntes jo det var morro, så hun dro noen turer om dagen, ja. De hadde nok lysende business mens vi var der ha-ha :)
Flyturen hjem er noe jeg har forsøkt å glemme. Lillemann var forkjølt, og storesøster spurte når vi var hjemme etter 5 minutter i bilen. Lillemann skreik store deler av flyturen fra Dhaka til Abu Dhabi. Da vi satte oss på flyet fra Abu Dhabi till Frankfurt, sovna lillemann ganske fort, men storesøster begynte å spy. Hun hadde vondt i magen, så jeg hadde allerede på flyplassen satt på henne en bleie i tillfelle det skulle være noe på gang. Men hun spydde to ganger, og så var det over. Vi sov alle på turen til Frankfurt. Vel framme der hadde vi 6 timer til neste fly. Barna sovna på hversitt fang utenfor Starbucks i Frankfurt. Mamman sovna også, men pappan var våken.... noen måtte jo passe på bagasjen.
Så landet vi da endelig i Stockholm, fikk ta taxi til min manns venn. Å komme dit var meget nært å komme til himmelen. Jeg er glad vi stoppet der, og ikke kjørte racet med å dra helt hjem, det hadde blitt for tøft.
Vi var hos dem til søndagmorgen, ikke så lenge, men lenge nok til at man kjente at man ville hjem.
Så på søndag 7. februar, kl halv tre var vi endelig hjemme! Det blir nok en stund til neste gang....