Bangladeshreisen

Så kommer den da, sammenfatningen. Vi dro hjemmefra kl 8.40 med toget (som var forsinket). Derifra tok vi taxi til flyplassen og hadde flere timer ventetid på flyet som gikk kvart på ett derfra. Lillemann sovna i bæreselen i taxien og forsatte å sove i den da vi kom inn på flyplassen. Han sov 40 minutter.
På flyplassen fikk jeg litt panikk, fordi jeg hadde glemt å aktivere mitt kredittkort for utenlandskjøp før vi dro hjemmefra. Det var ikke bare da heller å koble seg til flyplassens nettverk, ettersom kortet også var stengt for internetkjøp. Men etter litt om og men kom jeg på at jeg hadde bluetooth på dataen og kunne da koble meg til med min mobiltelefon *puh* og bra var det!
Videre dro vi da til Arlanda og sjekket inn bagasjen - som vi for øvrig hadde brukt flere timer på å prøve å fordele vekten for ikke å få overlast, som siden ingen brydde seg om (GRRR!!!). Vi fikk boardingpass og gikk på MCDonalds for å spise. Vi gikk derfra da vi hadde en time til flyet skulle gå. Gaten skulle stenge en halvtime før avgang. VI MÅTTE SPRINGE!!! Det tok en halv time å komme seg til gaten! Så mye gåing og masse handbagasje og to barn... Vi lærte i alle fall noe da, man skal ikke tro at man har god tid, det skal man vite!
Vel framme i Frankfurt og klok av skade, begynte vi å gå dit vi skulle for å få nye boardingpass. Måtte det ettersom vi fløy med ulike selskap.... Ikke morro kan jeg love. Vi hadde 3 timer i Frankfurt, og vi rakk å SLENGE mat i barna før vi hastet til gaten... Og alle j.....a sikkerhetskontroller. Info: de finnes bare i Europa, i asia og midt-østen er det ikke noen som bryr seg. Ikke må man opp med daten og man trenger bare si at man har barnemat, ikke vise den....
Så kom vi da til Abu Dhabi, og her stod det hvor lang tid det skulle ta å gå til gaten. Deilig var det. Vi kunne ta det med ro. Barna var egentlig eksemplariske når man tenker på hvor langt vi reiste. Litt skrik og klaging, men man kan ikke forvente noe annet.
Framme i Bangladesh hadde vi 45 minutters biltur foran oss, og begge barna sovnet i bilen. Deilig!
Vi kom til min manns søster ved 20 tiden, og ble vist inn på deres soverom som var ganske så stort, og der fantes et toalett ved siden av - et sånt som vi er vant med heldigvis :)
Den kvelden gikk med til å sove for det meste. Jeg var sååå trøtt. Og senga var som ruflete betong. Jeg hadde vondt i HELE kroppen dagen etterpå. Men merkelig nok hadde jeg ikke vondt i det hele tatt da vi dro hjem. Så man venner seg utrolig nok til det.
Vel der nede har vi nytt av servert varm frokost hver morgen (iallefall jeg da, som alltid var tidlig oppe). Den besto av porotha (spesielt brød) og bhadjee. En slags grønsaksblanding. Kunne være ulike blandinger, men så utrolig godt!
Etter frokosten, var det mest venting på at lillemann skulle sove neste gang, men jo varmere det ble på morgenen jo oftere gikk vi ut og gikk en liten tur.
På dagen gikk vi oftest til huset vårt og så hvordan det gikk der og funderte mye på hvordan det kommer til å bli når det blir ferdig. Også fikk jeg også lov til å MENE litt, og det endte opp med at de måtte bygge en ny vegg ;) Men det ble veldig fint da!
Ellers hadde vi det rolig om dagene, det var litt familiesammenkomster av ulike slag, noen likte jeg bedre enn andre. En dag var vi hos noen som bodde ca 3 km fra der vi var. Det var så kult, for deres hus var bygd ved kanten av et risfelt, og når det var regntid, så det ut som at huset fløt på vannet. Det var ikke regntid nå, nå tror jeg det var myggtid.... så mye mygg der.... Huset hadde fått navnet "the water lodge". Synd bare at jeg ikke hadde med kamera dit. Var så nydelig solnedgang der også! Får ta det neste gang :)
Siste dagen før vi skulle hjem var vi i barnas søskenbarns bryllup. De var så utrolig fine, spesielt bruden da, med alt gull og hennamaling på hendene. Det var en opplevelse.
Det som også var en opplevelse der borte var å kjøre med rickshaw og tuk-tuk. Ungene elsket rickshaw og storesøster hadde de ulike slektningene på omgang for å få lov til å kjøre med rickshaw. De syntes jo det var morro, så hun dro noen turer om dagen, ja. De hadde nok lysende business mens vi var der ha-ha :)
Flyturen hjem er noe jeg har forsøkt å glemme. Lillemann var forkjølt, og storesøster spurte når vi var hjemme etter 5 minutter i bilen. Lillemann skreik store deler av flyturen fra Dhaka til Abu Dhabi. Da vi satte oss på flyet fra Abu Dhabi till Frankfurt, sovna lillemann ganske fort, men storesøster begynte å spy. Hun hadde vondt i magen, så jeg hadde allerede på flyplassen satt på henne en bleie i tillfelle det skulle være noe på gang. Men hun spydde to ganger, og så var det over. Vi sov alle på turen til Frankfurt. Vel framme der hadde vi 6 timer til neste fly. Barna sovna på hversitt fang utenfor Starbucks i Frankfurt. Mamman sovna også, men pappan var våken.... noen måtte jo passe på bagasjen.
Så landet vi da endelig i Stockholm, fikk ta taxi til min manns venn. Å komme dit var meget nært å komme til himmelen. Jeg er glad vi stoppet der, og ikke kjørte racet med å dra helt hjem, det hadde blitt for tøft.
Vi var hos dem til søndagmorgen, ikke så lenge, men lenge nok til at man kjente at man ville hjem.
Så på søndag 7. februar, kl halv tre var vi endelig hjemme! Det blir nok en stund til neste gang....