synes jeg, men tydligvis ikke babyen. Den har det nok varmt og deilig der i magen og vil ikke det samme som mamma. Den lukker ørene for alt som har med telepati eller moderlig overtalelse å gjøre. Det er bare værsågod å holde ut!
I morgen er det uke 37, det er faktisk helt fantastisk, egentlig. Det er ikke lenge igjen, når jeg tenker på hvor lenge jeg har ventet.
Vi pakker litt til og fra her hjemme, men den siste uka har lillemann ikke vært i barnehagen. Han har hatt en skikkelig forkjølelse med slimhoste og det helr, og han har bare vært villig til å sove med mamma. Synes det er superkos, AV & TIL, men ikke en hel uke i strekk, med gravidmage, opp å tisse på natta, snuing hit og dit og en lillemann som knør skikkelig og hoster.... blæ! Nå er han mye bedre, men ikke helt keen på å sove i sin seng, når det er så deilig å sove med mamma.....
Men jeg forsøker tenke på at om noen år VIL han ikke lengre sove og kose med mamma, så jeg passer samtidig på å nyte stunden. Litt splittet, ja, men det er vel en del av det å være forelder....
Vi skriver nå november måned, og dattra lurer på når vi skal begynne å åpne adventskalenderen. Sukk. Man forklarer og forklarer... i neste andetag lurer hun på om det er lenge til hun blir seks år (hun ble 5 i august), og hvem hun skal be i bursdagen, hvilken kake hun skal ha, hvor lenge det er til sommeren - ja sånn går det på i det uendelige. Helt normalt, ja, jeg vet - men jeg holder på å få fnatt i blandt.
Nå er karpaltunnelsyndromet over meg igjen, så det er på tide å slutte.... until next time...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar