det skal gudene vite! Ene dagen er jeg deppa og neste dag full av energi og mot. Det kalles visst hormoner har jeg hørt ... Og jeg slutter ikke å forundres over visse personer som ikke fatter hva som gjør at man kanskje blir urolig og engstelig eller ikke. Tror nok helst at det kan dreie seg om at man overfører sin egen uro til andre. Det man selv er engstelig for, ja det tror man at andre også er... Det kan jeg i alle fall si med sikkerhet at SÅNN ER DET IKKE!
10 dager er det igjen til termin nå. Og så får vi se om det blir 10 dager til utover det. Kjenner ikke noe jeg som skulle tilsi at det var "på gang" i nærmeste framtid.
Jeg har sluttet å håpe på at den skal komme tidligere, den kommer senere som jeg trodde fra begynnelsen Jeg har stilt meg inn på det. Ingen idè å prøve å lure seg selv. Blir bare tyngre av det. Er lei til og med av at mannen spør hver dag: Blir det noe i dag da?? Men jeg kan jo ikke bli sur på ham. Det er jo hans barn også, og han venter (nesten) like mye som meg. Han har i alle fall begynt å føle det jeg har gjort hele tida, at vi skulle ha fått flytta først, men sånn kommer det IKKE til å bli. Jo, kanskje, hvis jeg føder i uke 42. Men det håper jeg da virkelig ikke at det skal bli :)
Nå er det kveld, barna skal spise, bade, sove. Så hej då!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar