Forkjølelse...

Det er det det hele handler om i kveld. Mine to gutter er dønn forkjølte, og lillemann har spydd to ganger stakkar liten. Han blir så slimete i halsen når han har ammet, så hoster han og til slutt spyr han... Og ikke vil han sove uten pupp nei - det går ikke serdu! Den andre hoster innimellom, men det er rolig der foreløpig. Jeg hater virkelig når mine småbarn blir så forkjølte at de spyr. Det er noe ditt å tørke opp, det lukter surt og uggent, og lukten er nestinntil umulig å få bort når den vel har satt seg i nesa. På så vis ser man jo fram imot at de skal bli store, så man slipper alt dette... Men det er snda noen år dit. Og det er jo bare denne lille tiden de er syke som man synes det er noe dritt. Ellers er det jo kjempefint å ha små barn :) Jeg elsker mine søte små, og når de er babyer er de ekstra gode å kose med - sikkert fordi de ikke kan protestere he-he... Man får sånn uvillkorlig kjærlighet da, som er helt fantstisk. Barn gir virkelig med hele hjertet! Mange ganger når jeg føler at jeg virkelig har vært dum eller lei eller ikke hatt tid, da er de sååå gode. Det der med " elsk meg når jeg minst fortjener det, fordi det er da jeg trenger det mest" det tror jeg barna virkelig har skjønt ;) Men det er jo enda bedre når det fungerer begge veier. Å forsøke vise dem min kjærlighet som mest, når de er mest vrange, uten å belønne dem for det altså. Nå, nå ble det dypt dette her. Jeg slutter her.... god natt!