Det er mildt uttrykt! Det ble ikke noe hus på oss denne gangen heller. Kom en jæ..l som bydde over oss, helt til summen nesten ble latterlig, for det var jo ikke noe nyrestaurert hus det var snakk om...! Jaja, det var vel ikke meningen at vi skulle ha det huset heller da... Skulle bare ønske vi snart kunne finne det huset som det ER meningen at vi skal ha! For en sak vet jeg : Jeg tenker ikke bo i leilighet resten av mitt liv. Det blir mer og mer pyton for hvert år som går.
Jeg føler meg trøtt, både fysisk og mentalt tappet. Kanskje fordi både jeg og min mann hadde store forhåpninger om å få dette huset. Samtidig er det mye jobb med barna på ettermiddagene. Det er tøft å være alene med begge to hver eneste kveld. Ja, forutenom mandager da. Er det noe trøbbel på kvelden, så må jeg løse det alene, uansett hvor sliten eller trøtt jeg er. Så visst føler man seg som ei oppvridd kopptue i blant, ja.
Jeg gleder meg på en måte til ammingen er over, eller i hverfall ikke så hyppig. Da skal jeg ha en hel natts søvn og en sovemorgen, og pappa skal få lov til å ha barna. DET ser jeg fram imot :)
Har bare lyst til å skrike høyt noen ganger - andre ganger gjør jeg det....
Nå sover barna i alle fall, så litt alenetid har jeg, men jeg kan ikke gå noen steder :/
Blæ! Akkurat nå er det bare blæ!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar